Tidlig i november holdt Elon Musk en avstemming på Twitter om han burde selge ti prosent av aksjene sine i Tesla. Flertallet svarte ja og Musk solgte. Siden da har Musk, som ny eier og leder av Twitter, egenrådig foretatt mange kontroversielle avgjørelser for det sosiale mediet. Som følge av dette har mange brukere truet med å forlate nettstedet.
Nå har Musk tydd til enda en avstemming på Twitter, denne gangen om han bør fortsette som leder. Det skjedde etter en upopulær avgjørelse om å forby lenking til konkurrerende medier. Han har igjen lovet å gjøre som flertallet vil, og svaret kom fort: Flertallet vil ha ham bort, og «Elon Musk lytter til brukerne og går av som Twitter-sjef.» (DN 21. desember). Hvem som nå ender opp i lederstolen vites ikke.
Musk vil fortsatt eie Twitter og verdien av nettstedet avhenger av at brukerne blir værende. «Elon Musk bør være bekymret. Ingen sosiale medier har beholdt brukerne evig» skriver Oda Rygh (VG 14. november). Hun nevner eksempler på dårlige lederavgjørelser som har fått brukerne til å flytte på seg.
Man skulle derfor tro at styring via demokratiske avstemminger blant brukerne kunne bøte på dette, men er det å anbefale til den nye lederen?
Demokratiske avgjørelser har sin plass, men ikke nødvendigvis for sosiale medier. Her er nemlig oftest majoriteten passive brukere som vil bli underholdt og holde seg oppdatert.
De som lager innholdet og deltar i debatt, er normalt en minoritet. På Twitter utgjør den minoriteten om lag en fjerdedel. Forsvinner disse, forsvinner innholdet og dermed verdien av Twitter.
Vi har sett det før – også i Norge. På midten av 2000-tallet kjempet de to sosiale mediene, Blink og Nettby, om landets førsteplass. Selv om disse nettstedene lignet mer på Facebook, er fellesnevneren med Twitter og andre sosiale medier at brukerne selv skapte innholdet.
Blink var først og størst, men når de som var mest aktive i å legge ut innhold forlot nettstedet til fordel for konkurrenten Nettby, forsvant snart alle andre brukere også. Nettby overtok tronen på kort tid. Det tok mindre enn ett år.
I protest mot Musks ledelse har 140.000 Twitter-brukere annonsert at de vil forlate plattformen til fordel for konkurrenten Mastodon. Med 368 millioner brukere, skulle vel dette uansett ikke være noen fare, særlig hvis en fjerdedel av dem lager innhold?
Det kommer imidlertid an på hvem som drar først.
Det er nemlig store forskjeller også blant brukerne som produserer innhold. Noen av dem er mye mer populære enn andre.
På Blink fikk kun to prosent av brukerne hele 36 prosent av all oppmerksomheten på nettstedet, målt i sidevisninger. Om bare disse ytterst få brukerne mislikte ledelsen og flyttet på seg, kunne de alene rokke hele nettstedets grunnvoller.
Det er disse få, populære brukerne en leder først og fremst må lytte til. Hvis de er sterkt uenige med flertallet, kan en demokratisk avgjørelse ironisk nok bli ødeleggende for alle.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.