Gjennom flere år med den litt komplekse gudegaven sosiale medier, har det vært mulig å følge fremveksten av en ny form kritikkhåndtering hos aktører som opererer med seg selv som fremste merkevare – en slags selektiv personlighetsspalting.

Teknikken er blitt benyttet av flere av våre mest innflytelsesrike påvirkere, og benyttes utrettelig av den amerikanske arvtageren til snåsamannen, rikssjamanen Durek. Det kan virke som om fenomenet vanligvis forekommer i situasjoner med utilbørlig stress (les: kritiske tilbakemeldinger).

Anders Bjerke Lindvik
Anders Bjerke Lindvik

Spaltingen manifesterer seg som oftest i to personligheter, Gordon Gekko og Frida – hun med hjertet i hånden. Heldigvis kan disse opptre dualistisk, slik at Gekko ufortrødent og samvittighetsløst kan promotere egen inntjening, mens Frida kan sette ord og kjenne på smerten ved å bli kritisert offentlig, samt avfeie kritikk som simple personangrep eller sjikane.

Noe ufrivillig ender da også kritikeren opp med en slags ufrivillig dualitet, som kritiker og forulemper.

Ordskiftet som oppstår, tar gjerne form som en litt bisarr brytekamp. Kritikeren entrer ringen i håp om for eksempel å feste en verbal headlock på kapitalistisk motivert kvakksalveri og dennes for tiden nasjonalt mest kjente utøver, åndemaneren Durek. Men oppdager raskt at denne har forlatt ringen og etterlatt sitt moralsk forargede alter ego, Derek David Verret, hvis eneste interesse er å snakke om janteloven.

Rikssjamanen er dessverre langt fra alene om å benytte denne taktikken. Skulle man forville seg inn i ringen med en av våre vellykkede rosabloggere med kampsaken uheldige kroppsidealer, og ankellåsen virker uløselig festet på en av skjønnhetsindustriens skjødehunder, vender hun janusansiktet og blir den storøyde og nå forulempede jenta, hvis eneste forbrytelse er å skrive en idealistisk og åpen dagbok på nett.

Når grensene mellom privatperson og forretning blir så sammensauset – og samtidig så adskilt – ender vi opp med et vakuum hvor alle forsøk på å holde en ytringsbærer ansvarlig for egne utsagn eller holdninger, suges inn i tomrommet og avledes.

Metoden er en form for simpel og uansvarlig opportunisme, og som vi for tiden kan bevitne, ender vi opp med et ordskifte hvor kritikk av alternativ medisin blir rasisme, og kritikk av skjønnhetsindustriens pengemaskiner blir til maktmisbruk mot gründere.

Dette i seg selv er kanskje ikke så farlig når tematikken er hamstere og tatoveringer, men når det er snakk om sårbare folks helse og barns selvbilder, må det kunne avkreves et minstemål av ansvarlighet hos avsender.

Det er ikke dermed sagt at de ovennevnte, ikke opplever urett. Det gir seg dessverre selv, at når du deler deg selv med hele verden gjennom sosiale medier, så deler du deg potensielt med alle dens utskudd. Sjikane, hets og rasisme med mer vil nødvendigvis følge.

Det kan virke som om slutningen hos noen er at denne uretten fristiller fra ytringsansvaret. Det er feil.

Det gir seg dessverre selv, at når du deler deg selv med hele verden gjennom sosiale medier, så deler du deg potensielt med alle dens utskudd.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.