Det siste året har prisene steget mye, mye mer enn inntektsveksten. Husholdningene har fått mindre å rutte med. Men dette synes ikke i statistikkene.
Konsumet er fortsatt høyt, arbeidsledigheten er fortsatt lav, produksjonen er høy. Det går da fortsatt godt i Norge.
Men går det fortsatt godt eller lever vi på lånt tid?
I løpet av pandemiårene var husholdningenes sparing rekordhøy. Spareraten i løpet av 2020 og 2021 var på nesten ti prosent blant annet fordi det var mindre å bruke penger på. Husholdningene hadde ved begynnelsen av 2022 rekordhøye bankinnskudd.
Dette har betydning for hvordan husholdningene håndterer de økte prisene i dag. Når prisveksten er høyere enn inntektsveksten, faller husholdningenes kjøpekraft. De har mindre å rutte med, men kjøper fortsatt mye, fordi de har oppsparte reserver.
Dette kan vi se noen tidlig tegn på i statistikken. Statistisk sentralbyrås tall fra 7. desember viser at sparingen, altså inntekt minus konsum, var negativ i tredje kvartal i år, altså for mange måneder siden.
Tall fra DNBs kunder viser samme tendens: Bankinnskuddene minker. Reservene forsvinner.
Dette går bra noen måneder, kanskje et halvt år, men ikke i lengden. Konsumet må ned. Enten fordi de oppsparte reservene er brukt opp, eller fordi husholdningene innser at de må kutte før de går tom.
Køene ved landets fattighus og matstasjoner er et varsel på vinteren som kommer. De fattigste husholdningene har ikke oppsparte reserver og får det trangt umiddelbart, måneder før den jevne norske husholdning rammes.
Køene ved landets fattighus er ikke bare et problem fordi samfunnet ikke tar vare på de svakeste. Det er også et varsel i tiden. Trangere tider er på vei.
Regjeringen bør forberede seg på en vanskelig vår. Den nåværende planen er å håndtere de økte prisene ved å gjøre nedturen dypere. Statsbudsjettet skal strammes inn. Argumentet er at et strammere budsjett fører til lavere prisvekst, men denne effekten er liten.
Problemet er at et stramt budsjett også fører til økt arbeidsledighet.
Det er kanskje lett å argumentere for at man bør justerer statsbudsjettet for å få ned prisveksten i dag, mens ledigheten fortsatt er lav. Men regjeringen må også stå for denne politikken når ledigheten en gang øker. Den bør i så fall forberede seg godt på å forklare hvordan den veier økt ledighet mot lavere prisvekst.
Det kan umulig gå godt.
Regjeringen kan også velge å endre kurs. Det er kanskje ikke så dumt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Tall fra DNBs kunder viser samme tendens: Bankinnskuddene minker. Reservene forsvinner