Finansredaktør Terje Erikstad kommer i DN 4. februar med uvanlig harde utfall mot regjeringen. Han mener det er «amatørmessig» å prisjustere statsbudsjettet når uventet høy prisstigning har ført til en utilsiktet tilstramming i offentlige virksomheter.
Statsbudsjettet ble behandlet i regjeringen i august, og tallmaterialet bygger på anslag som må ferdigstilles i forkant. Erikstad skriver at vi la til grunn «svært lav pris- og lønnsvekst sammenliknet med de to andre institusjonene (SSB og Norges Bank).» Det er ikke riktig.
Vi anslo den underliggende prisstigningen (utenom energivarer) til 3,1 prosent for 2023. Til sammenlikning var anslagene fra SSB og Norges Bank på samme tid 2,7 prosent og 3,3 prosent. Energiprisene ser derimot ut til å bli lavere enn anslått – ingen kunne da forutse mild vinter og fulle gasslagre i Europa.
I nasjonalbudsjettet i oktober skrev vi: «De høye inflasjonstallene som har kommet for juli og august, etter at budsjettanslagene ble utarbeidet, indikerer at KPI-veksten kan bli høyere enn lagt til grunn i denne meldingen.» Videre skrev vi: «Skulle den økonomiske utviklingen gjennom 2023 bli vesentlig annerledes enn lagt til grunn (..), kan budsjettopplegget justeres. Revidert nasjonalbudsjett i mai er i så fall en stasjon for dette»
Det er ikke «amatørmessig» at utfallet blir et annet enn prognosen.
Det er derimot amatørmessig hvis man ikke har en plan for å håndtere uønskede utfall. Revidert budsjett er en slik plan. Prisveksten ser ut til å bli en god del høyere enn anslått. Derfor har vi nå varslet en prisjustering av utgiftssiden i statsbudsjettet for å kompensere virksomhetene og stønadsmottakere for uventet pris- og lønnsvekst i år.
Det er ikke å «skrote eget budsjett» eller «lage budsjettet på nytt» slik Erikstad skriver. Det er tvert imot å gjennomføre budsjettet med den utviklingen i aktiviteten som opprinnelig var planlagt – i sykehus, i universiteter, i politi og forsvar.
Erikstad skriver at varselet om prisjustering er «uten sidestykke i Finansdepartements historie». Ja, det er i hvert fall godt over 30 år siden overraskende inflasjon var et problem i Norge. Erfaringen fra den gang gjentar seg – høy inflasjon er uforutsigbar og gjør det vanskelig å planlegge for alle. Derfor har regjeringen vært opptatt av å få inflasjonen ned.
Usikkerheten er fortsatt stor. Det er ikke «uhørt» å tilpasse statsbudsjettet når utviklingen blir en annen enn ventet. Vanligvis skjer dette i Revidert nasjonalbudsjett i mai. Nå, i en helt spesiell situasjon, er vi tidlig ute og varsler for å gi trygghet og forutsigbarhet– det ville vært uhørt å ikke gjøre det.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.