Regjeringen Solberg legger opp til et uttak fra Oljefondet på rundt 43.435 kroner for hver og en av oss i år. Oljepengebruken er økt med cirka 100 milliarder kroner fra 2013 til 2019.

De offentlige utgiftenes andel av Norges samlede verdiskaping (brutto nasjonalprodukt, bnp), økte 7,1 prosentpoeng fra 2012 til 2017, det siste året med OECD-tall. Dermed ble, enkelt sagt, verdiskapingen fra ytterligere 26 av årets 365 dager fordelt av staten i 2017.

For i 2012 bestemte staten pengebruken «bare» frem til 4. juni, mens i 2017 helt frem til 1. juli. En dramatisk endring på fem år.

Men nå ryker juli også, ifølge tallene for tredje kvartal 2018, målt mot fastlands-bnp: 1. august er Ola og Karis nye flaggdag.

Av øvrige OECD-land øker Sveits mest med tre nye statlige dager. I alle de andre nordiske landene falt andelen, og mest i Danmark, med 25 færre statlige dager. Hele 32 land i OECDs database hadde færre statlige dager. Fire hadde flere – Norge flest.

Enkelt sagt skyldes så godt som ingen av bevilgningene til gode formål de siste fem til ti årene regjeringenes oppofrelser eller tøffe besparelser. Og med penger alltid tilgjengelig er lite lært fra våre nordiske naboer. Systematisk læring og «benchmarking» opp imot andre land, hvilket enhver ledende bedrift ville ha gjort, er en fjern tanke.

Ved å gange opp endringen av utgiftsandelen og veksten i bnp ser vi hvor mye mer regjeringen Solberg har valgt å bestemme over. Svaret er rundt 25 prosent mer enn i 2012. I Danmark har regjeringene hatt tre prosent mindre å rutte med.

Målt i faktiske kroner har Solberg og Jensen i år kunnet fordele 60.000 flere kroner fra hver av oss. Den danske regjeringen må klare seg med 6000 færre kroner på vegne av hver av de glade danskene.

Oljepengebruken øker med cirka 100 milliarder kroner fra 2013 til 2019. Svekkelsen av den norske kronen på 40 prosent mot dollar og de internasjonale sentralbankenes støttekjøp av verdipapirer har økt Oljefondets verdi.

Svein Harald Øygard, samfunnsøkonom, tidligere partner i McKinsey og statssekretær i Finansdepartementet for Ap.
Svein Harald Øygard, samfunnsøkonom, tidligere partner i McKinsey og statssekretær i Finansdepartementet for Ap. (Foto: Sebastian S. Bjerkvik)

Kronesvekkelse og støttekjøp har vært helt nødvendig for at regjeringen har kunnet snike oljepengebruken innenfor den såkalte handlingsregelen, som sier at maksimalt tre prosent av fondets verdi tillates brukt.

Alle inntekter den norske regjeringen krever inn, fra skatt på inntekt og formue til avgifter på flyseter og plastposer, skyldes dermed at regjeringen har valgt å kreve deg for pengene fremfor å ta jobben og slitet og lederskapet som er nødvendig om man skal spare.

Næringslivet fordømmer særnorske skatter. Men om utgiftsveksten høres taushet. Uten statlig tilbakeholdenhet betyr skattelettelser økt oljepengebruk.

Dramatisk nok har regjeringen fordelt ut like mye nye oljepenger siden 2012 som hele økningen i verdiskaping i all norsk industri og vareproduksjon. Det har vært like mye penger å tjene fra staten som fra all økt verdiskaping i disse sektorene. Så kan hende er det ikke så rart at motstanden mot økt oljepengebruk stilner, når mange NHO-bedrifter, tv og en del andre medieorganer, samt kultur og forskning, ser at staten og økt oljepengebruk er deres viktigste kilder til ny inntjening.

Det burde bekymre oss at fremleggelsen av statsbudsjettet er blitt Norges viktigste begivenhet.

Ett sted har imidlertid regjeringen skåret ned. For første gang på ti år har regjeringen barbert bort analysene av de siste fire års utgiftsvekst i sitt viktigste budsjettdokument, «gul bok» for 2019. Det burde ha vakt oppsikt. Helheten er skjult for offentligheten. Istedenfor å dekke alle budsjettets utgiftsområder, så vises for 2019 kun regjeringens satsingsområder. Typisk nok.

Så kan det innvendes at den bortsett fra økt pengebruk har lite annet å vise til. Lenge var den største besparelsen den manglende prisjusteringen av barnetrygden. Men med den nye regjeringen skal økte utgifter til barnetrygd bli de neste års satsing.

I mellomtiden kan vi alle lure på hvor det ble av de 43.435 kronene fra hver av oss. Og om vi hver og én opplever at den største økningen i den norske stats handlingsrom som vi noen gang i evighetens historie vil gjennomleve, er blitt forvaltet på en måte vi om ti-tyve år vil se tilbake på med stolthet.

Den mest brukte frasen etter siste regjeringsforhandling var: «Jeg er stolt over hva vi har fått til». Realiteten er at vår historiske mulighet er i ferd med å bli skuslet bort: Ja, vi har knapt notert at vi har hatt den. Sløsing, ineffektivitet, trygd og ikke arbeid, samt tøv og fjas, er blitt resultatet – hvilket forklarer mitt engasjement.

Kan hende er det ennå ikke for sent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Går strømprisene høyere nå, tror jeg at jeg dropper elbil og går over til diesel
Hva vil skje med kraftmarkedet hvis hele Norge går over til elbil?
01:40
Publisert: