Når statsbudsjettet kommer 7. oktober, vil regjeringen legge frem et opplegg for avgiftene og skattene det neste året. Ett område den ikke øker skattene på, er nybilavgiftene. Dette vet vi, fordi regjeringserklæringen inneholder noe Naf har jobbet for i flere år: at de nye og mer presise tallene for bilenes klimautslipp ikke skal gi høyere utgifter for folk flest.

«WLTP innføres provenynøytralt» står det i regjeringserklæringen. Det er sannsynligvis de tre dyreste ordene i hele den over 100 sider lange regjeringserklæringen.

WLTP – «Worldwide harmonized Light vehicle Test Procedure» – er den nye, europeiske klimatesten for nye biler. Den gjennomføres i laboratoriet på alle nye biler. Utslippstallet følger bilen resten av livet som en tatovering. WLTP er viktig. Det er en strengere test enn før. Den er obligatorisk fra i år.

Den nye testen måler at bilene har rundt 25 prosent høyere utslipp enn det den gamle testen viste.

Det er et punktum for mange år med dårlige målinger. I mange år har EU målt klimautslippene fra bilene altfor lavt, blant annet fordi bilprodusentene har tilpasset bilene til testen. Den nye testen tar lengre tid, og den er basert på hardere og mer variert kjøring enn før.

Den nye testen er bra, fordi de gamle målingene var for lave. Dette har vi i Naf lenge påpekt. Om bilen faktisk slipper ut mer klimagasser enn oppgitt, betyr det også at bilen faktisk bruker mer drivstoff enn oppgitt. Det betaler vi alle for gjennom større diesel- og bensinregning enn det forhandleren lovte.

Avstanden mellom laboratorietestene og kjøring i virkeligheten har vært for stor, og den har vært økende over tid. Derfor er vi glad for den nye testen. Det vi ikke ville likt, er om forbrukerne skal straffes for bilbransjens unnaluring.

Det var det nemlig lenge en reell fare for. Om man hadde brukt de nye, høyere måletallene på de norske bilavgiftene, ville hver ny bil blitt rundt 40.000 kroner dyrere i snitt, i noen tilfeller opp mot 100.000 kroner dyrere.

Staten ville tatt inn syv milliarder kroner mer hvert år. Det er fordi bilavgiftene i Norge er laget slik at jo høyere klimatall en bil har, jo mer skal den betale i kjøpsavgifter. Skalaen er progressiv, som betyr at selv en liten økning i klimatall kan gi store utslag på avgiftene.

En gjennomsnittlig ny bensin- eller dieselbil i dag betaler rundt 80.000 kroner i engangsavgift. Regjeringen har derfor sagt klokelig nei til å bruke de nye måletallene som grunnlag for de samme avgiftene. Avgiftene blir derfor justert ned med syv milliarder kroner i årets budsjett, slik at man i sum kommer ut i null.

Det er rimelig, fordi det er ikke forbrukeren som har jobbet seg rundt laboratorietestene. «WLTP innføres provenynøytralt» er sannsynligvis de tre dyreste ordene i regjeringserklæringen.

Det er likevel vel anvendte penger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.