En gang i tiden var streik helt nødvendig. På en helseskadelig fabrikk var streik en effektiv måte for å tvinge gjennom forbedringer – kanskje også den eneste måten. Det samme gjaldt for sikkerhet, diskriminering, trakassering og annen urettferdighet.

Sakte, men sikkert har imidlertid samfunnet fått kontroll over slike problemer gjennom lover, regler, tilsyn, ansatterepresentanter og mindre aksept for dårlige arbeidsforhold. Det som fortsatt er igjen å streike for er grovt sett arbeids- og kontraktsvilkår.

Sigbjørn Vik
Sigbjørn Vik (Foto: Studio OSCAR/Karine Ruud)

En gang i tiden var streik et forhold mellom arbeidere og eiere. En stengt fabrikk skadet disse to gruppene – resten av samfunnet var mindre berørt. Sakte, men sikkert har samfunnet blitt mer sammenvevd. Vi har de siste årene erfart hvordan streikende piloter, vektere og lastebilsjåfører kan påføre samfunnet skade. Noen yrkesgrupper, som politi og militære har ikke engang streikerett, fordi skaden det kan medføre er for stor.

En gang bidro streikeretten til å utjevne forskjeller. Fabrikkarbeidere hadde stor streikemakt fordi de kunne straffe eierne ved å lamme produksjonen. Sakte, men sikkert har nå industriarbeidere oppnådd høyere lønn, mens andre med mindre streikemakt har falt etter.

Når for eksempel lærerne streiker, sparer kommunene penger, barna blir lidende, foreldrene må ta kostnaden og sinnet går ut over de streikende.

Derimot har yrkesgrupper som oljearbeidere og flyveledere oppnådd høy lønn sammenlignet med utdannelsen, fordi de gjennom å kontrollere store pengestrømmer har stor streikemakt.

En gang i tiden ga streikeretten mening. De fleste av grunnene for å streike er nå borte. Streik påfører samfunnet store kostnader og streikeretten øker ulikhetene. Det er på tide å endre måten vi forhandler om goder på til noe som er bedre tilpasset vår tid. Ansatte trenger fortsatt et forhandlingskort, men vi må unngå at uskyldige blir skadelidende, og vi må sørge for at forhandlingskortet bidrar til å utjevne forskjeller.

Det er fullt mulig å finne en løsning som oppfyller disse behovene. Her er ett forslag, med mange forbedringsmuligheter skjult i detaljene: Ved en streik fortsetter de ansatte å jobbe som normalt, men får ikke lønn. Arbeidsgiver må derimot betale flerdobbel lønn til et fond.

Forhandlingskortet beholdes, ingen uskyldige blir rammet og alle yrkesgrupper får tilsvarende streikemakt. Forslaget kan innføres litt etter litt og har mange økonomiske oppsider for samfunnet. Hvis fondet for eksempel brukes på gode tiltak, kan streik igjen bli et samfunnsgode.

Selvfølgelig skal ansatte få muligheten til å forhandle om sin del av verdiskapingen fra bedrifter, men forhandlingene bør gagne hele samfunnet. Dagens streikelov er utdatert og moden for utskiftning.

Sakte, men sikkert har nå industriarbeidere oppnådd høyere lønn, mens andre med mindre streikemakt har falt etter.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.