Erling Moxnes, professor i systemdynamikk, foreslår i et innlegg i DN 15. januar noen reformer av kraftmarkedet som skal øke mengden og utbyttet av fornybar, norsk kraft. Hans forslag om en ressursskatt og ny nettleiemodell er så lite gjennomtenkt at de fortjener noen kommentarer.
Ressursskatten skal sikre en «samfunnsmessig optimal magasinfylling» til enhver tid, fordi markedet, ifølge Moxnes, ikke er en garantist for at kraftprodusentene fyller opp magasinene tilstrekkelig for å unngå høye priser om vinteren.
Produsentene fyller ikke opp magasinene, det tar nedbøren seg av. Det skjer normalt fra mai til oktober. Produsentenes oppgave er å passe på at det hele tiden er nok plass til nedbøren som kommer. Ved å produsere kraft rydder de plass til å ta imot mer nedbør. Har de ikke nok plass, vil vi få såkalt overløp. Dette er vann som renner forbi turbinene, som dermed ikke produserer strøm, hvilket er en meningsløs sløsing.
Å beregne den «samfunnsmessig optimale fyllingsgraden», hva det nå måtte være, er umulig. Det krever blant annet å spå været i opptil et år frem i tid. Her holder det ikke å spå hvor mye regn som kommer, man må også spå hva temperaturene blir – de påvirker blant annet forbruket – og hvor mye det blåser i ulike deler av landet.
Siden marginalkostnadene for vindkraftprodusentene er rundt null, vil de stort sett alltid produsere når det blåser. De kan ikke lagre uutnyttet vind.
Dessuten må man estimere været i de landene som Norge har strømkabler til.
Dagens kraftmarked fungerer bra. At prisene er svinger mye, er uttrykk for hvor mye skiftende vær påvirker strømproduksjonen.
Hvordan ville en slik ressursskatt slått ut vinteren 2020?
Fyllingsgraden var lav fra juli 2019 frem til slutten av januar 2020. Etter dette tidspunktet ble fyllingsgraden høy, noe markedet forsto allerede i desember 2019, da strømprisene begynte å falle.
Ressursskatten ville ha slått inn i august 2019 og holdt seg mer eller mindre til januar 2020. Utover i 2020 fikk vi en god del overløp. Ressurskatten ville altså gitt oss høyere priser i 2019, tilbakeholdt produksjon og økt vanntap i 2020.
Altså særdeles ineffektivt.
Moxnes liker ikke forslaget til ny modell for nettleie. Han foreslår sin egen modell, som han hevder bygger på dagens system, men det systemet han beskriver, finnes ikke. Vi har ikke nettleie «der ulike regioner får ulike priser når det er flaskehalser i nettet».
Hva hans forslag egentlig går ut på, er ikke lett å forstå, utover at han ønsker at det totale effektforbruket skal påvirke den enkeltes nettleie. Det betyr at en bedrift eller husholdning som har samme strømforbruk hver måned, skal betale høyere nettleie i måneder der øvrige forbrukere bruker mye strøm.
Siden strømnettet har begrenset kapasitet, vil det utnyttes best desto jevnere vi belaster det. Myndighetenes forslag til ny nettleiemodell fremstår som vesentlig mer intelligent, siden strømkunder som bidrar til jevnere belastning, vil få betalt i form av lavere nettleie.
Forslaget er ikke spesielt komplisert. Modellen er basert på trinn på fem kilowatt (kW). Prisforskjellen mellom trinnene ligger rundt 50 til 100 kroner i måneden. Hadde vi hatt denne modellen i 2021, ville jeg betalt for trinn to (fem til ti kW) i syv måneder og trinn tre (ti til 15 kW) i fem måneder.
Jeg kunne økt antall måneder på trinn to fra syv til ni ved å redusere ladehastigheten til elbilen min med knapt ti prosent. Nesten uten anstrengelser skulle jeg greid å komme ned på trinn to i alle måneder unntatt desember.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.