Strømprisene i Norge er for tiden rekordhøye. Ellers i Europa sliter de også med skyhøye gasspriser, som dessuten får skylden for de høye strømprisene. Hva eller hvem som egentlig har skylden for dagens situasjon, avhenger av hvem du spør.

I det siste er det stadig flere som har pekt på selve markedet: Prisen på strøm kan ikke lenger bestemmes av markedskreftene og markedet må byttes ut med noe annet.

Olvar Bergland
Olvar Bergland

I Norge er det mange som krever makspris på strøm, mens i flere EU-land er det krav om å frikoble strømprisen fra gassprisen. En fersk uttalelse fra Europakommisjonens president Ursula von der Leyen tyder på at kommisjonen er skeptisk til et slikt krav.

Knut Einar Rosendahl
Knut Einar Rosendahl (Foto: Håkon Sparre)

Problemet med slike krav er at de ser bort fra hva det egentlige problemet er: Vi har for lite energi i Europa akkurat nå. Tilgangen på gass og elektrisitet er klart mindre enn hva vi normalt bruker, og slik vil det trolig være i ett til to år fremover.

De høye prisene er budbringere – de forteller oss at vi må redusere gapet mellom tilbud og etterspørsel. Da nytter det ikke å skyte budbringeren, sette strømprisen kunstig lav og håpe på det beste. Det øker risikoen for rasjonering og blackout.

Selv om noen prøver å legge skylden på andre, er det liten tvil om at hovedårsaken til dagens problem sitter i Moskva. Russlands gasseksport til EU er sterkt redusert det siste året. Etter stengningen av rørledningen Nord Stream 1 er det usikkert om gasseksporten noensinne vil komme i gang igjen i stor skala.

I tillegg har tørken i Europa forverret situasjonen i kraftmarkedet.

Å erstatte russisk gass med annen gass er ikke gjort i en håndvending. EU har økt importen av flytende gass, som kommer med skip til Europa, men det tar tid å bygge terminaler som kan ta imot denne gassen. Med tiden må det bygges ut mer fornybar kraft, men også dette tar tid.

Å øke tilgangen på gass og elektrisitet er altså vanskelig på kort sikt. Vi er derfor nødt til å redusere forbruket for å komme i balanse. Hvordan får vi til det?

Myndighetene kan selvsagt oppfordre til den gode vilje, men det monner trolig lite. Motivasjonen til å spare energi er størst hvis vi tjener på det selv, enten vi er privatpersoner eller bedrifter. Jo flere strømkunder som betaler kunstig lave priser, desto mindre strømsparing blir det. Selv om det er begrenset hvor mye strømforbruket reagerer på høye strømpriser, tyder ferske tall fra NVE på at effekten er merkbar.

Nylig kom nyheten om at aluminiumsverket i Lista stenger ned en tredjedel av produksjonen på grunn av de høye kraftprisene. Det er selvsagt kjedelig for fabrikken og de ansatte, selv om ingen permitteres. Hydro har også nylig redusert sin aluminiumsproduksjon noe. Trøsten er at dette samtidig fører til lavere kraftforbruk og på den måten bidrar til noe bedre balanse i kraftmarkedet. Jo flere som reduserer forbruket av gass og elektrisitet i Europa i tiden fremover, desto lavere blir prisene og risikoen for rasjonering blir mindre.

Kanskje myndighetene bør inngå avtaler med store strømkunder og betale dem for å redusere driften en periode?

Et slikt tiltak bør i så fall koordineres med EU.

Gass- og strømprisene i Europa er som nevnt tett knyttet sammen. Flere har pekt på at dette skyldes hvordan markedsprisen på strøm bestemmes. Den settes lik kostnaden ved å produsere den dyreste strømmen som tas i bruk, som for tiden ofte er gasskraft. Da hjelper det ikke at annen kraft, som for eksempel vann- og vindkraft, har lavere produksjonskostnader – markedet bryr seg tilsynelatende ikke om det.

Dette er bakgrunnen for kravet om å bryte sammenhengen mellom gass- og strømprisene.

Umiddelbart kan det virke rart at vi skal betale kun for den dyreste strømmen. Men dette er egentlig å snu det litt på hodet. Man kan like gjerne si at den billigste måten å øke strømproduksjonen på, er å bruke gasskraft. Hvis det fantes annen strømproduksjon som på kort sikt kunne økes til en lavere kostnad, ville det allerede skjedd.

Et unntak er vannkraftproduksjonen vår, som selvfølgelig kan skaleres opp her og nå, men da blir det lite vann igjen til vinteren og enda høyere priser da.

Hva betyr dette?

Det betyr at når vi vurderer om vi skal bruke litt mer eller litt mindre strøm, så innebærer det, iallfall de fleste dagene, litt mer eller litt mindre produksjon av gasskraft. Og da er det mest fornuftig at prisen vi betaler reflekterer nettopp kostnaden ved denne produksjonen.

Uttalelsen fra von der Leyen tyder på at EU ikke vil gripe inn i prisdannelsen i kraftmarkedet. I stedet vil de sørge for en omfordeling av inntekter fra energiselskaper, som nå tjener store penger, til utsatte husholdninger og bedrifter. Ifølge Financial Times skal inntekter over 200 euro per megawattime inndras fra kraftprodusenter (utenom gasskraft). I tillegg skal det satses stort på strømsparing.

Selv om det gjenstår å se hvordan støtteordningene utformes, er dette en bedre vei fremover, både med tanke på energisituasjonen og for å redusere uheldige fordelingseffekter.

Kanskje myndighetene bør inngå avtaler med store strømkunder og betale dem for å redusere driften en periode?

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.