Det går hardt for seg i ordskiftet om de nye fastprisavtalene som nå tilbys virksomheter fra vannkraftprodusenter, levert gjennom strømleverandører. Undertegnede har selv bidratt til å skape usikkerhet om verdien av disse avtalene både i debattinnlegg, fra podiet på ulike konferanser og i programmet «Debatten» på NRK.
Fastpriser, slik de tilbys i den nye ordningen, har vært markedsført i mange år. Strømleverandører har kunnet tilby både fast pris for fast mengde på flatt forbruk gjennom året, og fast pris for fast mengde, basert på kvartals- og månedsprofiler for forbruket.
Om virksomheter har valgt å inngå disse avtalene, har dette som regel vært vurdert opp mot en rekke parametere. Disse parameterne har vært, og vil også være, basert på virksomhetens risikoprofil, virksomhetens markedssyn og til slutt strømleverandørens anbefaling.
En universell regel har alltid vært at det kan være gunstig å prissikre seg på lengre sikt når en vurderer at markedet er priset lavt. I andre enden av skalaen vil det være ditto ugunstig å låse prisen på lang sikt når markedet er priset høyt.
Dersom en virksomhet likevel har et sterkt ønske om å sikre seg langsiktig når prisen er høy, har mange strømleverandører tilbudt fleksible avtaler som gjør at virksomheten får mulighet til å redusere prissikringen når markedet eventuelt går ned igjen.
Det siste halvannet året har prisen i markedet vært på et nivå de fleste aldri har opplevd. Bakgrunnen for dette er velkjent, og unødvendig å repetere her. Dette har medført at appetitten på lange avtaler blant virksomheter har vært lav.
Det kan synes som om den manglende etterspørselen etter disse avtalene er blitt tolket av omgivelsene som manglende tilbud. Det er ikke riktig. Til tross for dette, har regjeringen koblet sitt nye fastprisregime til akkurat dette narrativet: «Det tilbys ikke fastpriser til virksomheter».
I dialog med det regjeringen omtaler som «bransjen» – som i realiteten kun er vannkraftprodusentene – er de blitt fortalt at disse vil kunne tilby fastpriser til virksomheter dersom de får et utvidet unntak i grunnrenteskatten. Basert på dette har regjeringen gitt vannkraftprodusentene unntak dersom de selger fastpriser til virksomheter, basert på tre, fem eller syv års avtaler.
Det er uvisst hvor varigheten på disse avtalene kommer fra, men det kan tenkes at dette er et resultat av dialogen med bransjen – som igjen er vannkraftprodusentene. De endelige forskriftene regulerer kun to forhold: lengden på avtalene og maksimalt påslag strømleverandørene kan ta for å videreformidle disse avtalene til virksomheter.
I så måte har statsråd Jan Christian Vestre helt rett i at det ikke ligger noe begrensninger for vannkraftprodusentene på å tilby «profilerte» avtaler: I teorien kan enhver virksomhet formidle sin forventede forbruksprofil for de kommende syv årene til sin strømleverandør, som i sin tur sender denne til vannkraftprodusenten for å prise den.
De fleste som har en viss innsikt i strømbransjen, opplever at en slik prosess er et skritt tilbake til tidlig nittitall. Det er i dag leddet mellom vannkraftprodusenten og virksomheten som har verktøy til å prise denne type forespørsler. Dette leddet heter strømleverandøren. For en strømleverandør utgjør de nye fastprisavtalene et nyttig supplement til en ellers velfylt verktøykasse man har for hånden.
Alene, derimot, utgjør avtalene en betydelig dårligere sikringsmulighet for virksomheter. Dette skyldes i all hovedsak at de er begrenset til kun tre, fem og syv år. De kan heller ikke selges tilbake til markedet ved behov.
«Timing is everything», heter det. Dette gjelder også når det handler om de nye fastprisavtalene. Dersom disse avtalen hadde blitt markedsført for eksempel i 2020, ville Vestre sannsynligvis blitt genierklært av virksomheter med behov for prissikring.
Finansdepartementet, derimot, ville nok gitt det en mer lunken mottagelse, da en da ville låst skattegrunnlaget på et svært lavt nivå. Med dagens prisnivå har Finansdepartementet all mulig grunn til å smile for hver kilowattime som låses i syv års fastprisavtaler.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.