Noen fundamentale misforståelser skaper unødvendige konfliktlinjer i kraftdebatten.

  • Feil 1: Norge har alltid kraftoverskudd.

Selv i år med overskudd kan det være perioder av året der importmulighet er viktig.

Det er riktig at Norge har kraftoverskudd i år med normal mengde nedbør. Dette gjelder ikke alle år. Med dagens forbruksnivå er vi avhengig av import cirka hvert tiende år.

Vi forventer at forbruket av elektrisitet vil vokse raskt i Norge i de nærmeste årene, uten at det etableres ny kraftproduksjon. Om fem år regner vi med å være avhengig av import i halvparten av alle år.

  • Feil 2: Utenlandskablene gir alltid eksport.

Denne misoppfatningen henger sammen med den forrige.

Norge eksporterer i gjennomsnitt en kraftmengde tilsvarende det gjennomsnittlige kraftoverskuddet. Siden dette varierer over tid, er det også mange perioder med import, og det er enda flere perioder med både import og eksport samtidig.

Gunnar G. Løvås
Gunnar G. Løvås (Foto: Statnett)

Eksporten fra Sør-Norge er (overraskende nok) redusert etter at nye kabler ble satt i drift til Tyskland og England. Norge har ikke mer kraft å eksportere selv om det er bygget flere kabler. Det er også hovedårsaken til at de nye kablene betyr mindre for «prissmitten» fra kontinentet enn mange tror.

Noen argumenterer for at Norge skal ha et stort kraftoverskudd, uten eksport. En slik løsning finnes ikke. Kraftoverskudd betyr eksport – med mindre vi av prinsipp insisterer på å la verdiene renne på havet.

  • Feil 3: Vi kunne enkelt klart oss selv i Norge.

Norge har hatt forbindelser til utlandet etter at trønderne startet krafthandel med Sverige i 1960. Siden har antall forbindelser økt over tid.

Vi kunne som nasjon ha valgt en annen løsning den gangen, men det hadde hverken vært enkelt eller billig. Vi måtte da ha bygget vesentlig flere kraftverk i Norge, eller vi måtte hatt mye mindre industri og den måtte være villig til å stenge ned i tørre år. Dette ville ha store kostnader, i form av kapital og naturinngrep.

Den mest sannsynlige løsningen ville være å bygge overkapasitet i kraftverkene, for å klare å håndtere tørre år. I de fleste år ville mye vannkraft renne på havet.

Island har som øde øy måttet klare seg selv. Det siste året har det vært kraftrasjonering i industrien i perioder, på grunn av kraftmangel.

  • Feil 4: Politikerne kan kreve at vannmagasinene er fulle.

I enkelte debatter skapes det inntrykk av at politikerne kan beslutte at magasinene skal være tilstrekkelig fulle på et passende tidspunkt på året. Det er dessverre ikke mulig.

Norske vannmagasiner har kapasitet tilsvarende 60 prosent av det årlige kraftforbruket. Hvis magasinene er fulle i desember, har vi nok vann helt frem til snøsmeltingen på våren. Men når magasinene er (ganske) tomme om våren, er det ingen som kan garantere at magasinene blir fulle før desember. Variasjonen og uforutsigbarheten i nedbør gjør dette umulig.

Vi er helt avhengig av muligheten for import i perioder.

Siden ingen vet hvordan nedbøren blir, må vannkraftprodusentene basere seg på historisk statistikk og gjør sitt beste for å balansere mellom risikoen for å ha for lite vann og risikoen for flom. Dette er ingen enkel avveiing i praksis. I dagens situasjon, med energikrise i Europa, er det åpenbart at risikoen for å ha for lite vann må vektlegges ekstra høyt, og derfor sparer produsentene på vannet.

Ingen, hverken politikere eller vannkraftprodusenter, vet hvor mye regn som kommer i oktober og november. Ingen kan kreve eller garantere fulle magasiner.

Ingen, hverken politikere eller vannkraftprodusenter, vet hvor mye regn som kommer i oktober og november. Ingen kan kreve eller garantere fulle magasiner
  • Feil 5: Kraftmarkedet fungerer ikke.

Vi er helt avhengig av et kraftmarked som fungerer dag for dag. Det er gjennom markedet at det avklares hvilke kraftverk som skal produsere på hvilke tidspunkt. Dette er helt fundamentalt både for å bruke vannkraften mest mulig effektivt, og for å sikre balanse mellom produksjon og forbruk til enhver tid.

Markedsprisen er skyhøy nå, og det er smertefullt for de fleste forbrukere, men det fører til energisparing. Noen bedrifter reduserer sitt forbruk, husholdningene sparer, og mange vil bruke mindre strøm på hytta. Slik sparing er vi helt avhengig av.

Alternativet til at dette reguleres gjennom markedsprisen, er politiske rasjoneringsbeslutninger som ville være vanskelige. Det er selvsagt tenkelig at regjeringen forbyr folk å reise på hyttene sine, det har skjedd før. De fleste vil antagelig foretrekke høy strømpris fremfor forbud.

Noen enkel vei uten sparing finnes dessverre ikke.

Akkurat nå er markedet i sterk ubalanse, der forbrukerne lider og produsentene tjener godt. Dette gjøres det mange grep for å håndtere, med ulike ordninger for å kompensere forbrukerne. Den norske strømstøtteordningen kompenserer en stor del av ulempen i dagens situasjon. EU drøfter svært kraftfulle grep for å bringe kraftprisen ned.

  • Feil 6: Strøm er uforståelig.

Mange opplever at strøm og kraft er vanskelig å forstå. Likevel er dette svært konkret: Fysikkens lover beskriver nøyaktig hvordan strømmen oppfører seg. Vi kan beregne mye.

Det er ikke alt som egner seg for debatt, noe er fakta. Når vi diskuterer, er det lurt å legge fakta til grunn. Samtidig er det mye vi ikke vet, især om fremtiden.

  • Feil 7: Norge har et dårlig energisystem.

Gjennom mer enn 100 år har norske politikere tatt gode valg på energiområdet, og vi er blant de mest privilegerte innbyggerne på kloden. Vi har lave energipriser sammenlignet med andre, og vi har trygg forsyning. Det burde være mulig å se fremover og jakte på fortsatt gode løsninger, heller enn å jakte syndebukker fra fortiden – selv om situasjonen akkurat nå er krevende.

Det er helt legitimt å ha ulike ønsker for fremtiden, og derfor foretrekke ulike løsninger. Da er vår rolle å bidra med faktaunderlag og prognoser, og overlate til politikken å ta veivalgene.

Vi kan uansett ikke dekke Norges kraftbehov med tilbakevirkende kraft.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.