Hans Erik Horn påpeker på nytt i DN 12. januar at Statnett har en viktig rolle i kraftmarkedet. Horn forklarer at kapasiteten i nettet har stor betydning for kraftprisen, og han stiller to kritiske spørsmål i den anledning: Investerer Statnett nok i ny nettkapasitet? Utnytter Statnett dagens nett godt nok?

Kraftnettet er i realiteten den fysiske markedsplassen i kraftmarkedet, der tilbud og etterspørsel møtes. Det norske markedet er delt inn i fem prisområder, enkelt sagt, Nord, Midt, Vest, Sør, Øst. Horn har rett i at kapasiteten mellom prisområdene har stor betydning for kraftprisen fra time til time.

Den siste tids store prisforskjell mellom Nord og Sør i Norge skyldes en rekke spesielle forhold, knyttet særlig til de ekstremt høye gassprisene i Europa, lite nedbør i sør, og mye nedbør og mye vind i nord, kombinert med kapasitetsmangel i kraftnettet. Tilsvarende har prisforskjellen mellom nord og sør i Sverige vært ganske lik situasjonen i Norge.

I tiårsperioden 2011–2020 var kraftprisen i gjennomsnitt tilnærmet lik i nord og sør i Norge. Vår oppdaterte markedsanalyse viser at prisforskjellene vil reduseres betydelig fra dagens nivå, men at det vil være større prisforskjeller i fremtiden enn tidligere. Kraften vil være billigere i nord enn i sør.

Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å forsterke nettet mellom områder der det over tid er stor prisforskjell. Statnett er klar til å bygge ny kraftledning over Sognefjorden straks vi får tillatelse, og vi planlegger spenningsoppgradering til 420 kV av nettet gjennom Gudbrandsdalen. Dette knytter Midt- og Sør-Norge bedre sammen.

Tilsvarende planlegger vi oppgraderinger til 420 kV-nett over hele landet, mellom alle prisområdene.

Slike investeringer i økt kapasitet mellom prisområder vil få økt oppmerksomhet fremover, i lys av erfaringene den siste perioden. Totalt planlegger vi investeringer på 60 til 100 milliarder kroner i kommende tiårsperiode, et noe høyere nivå enn tidligere. Vi forventer at det er tilstrekkelig til å sikre et velfungerende kraftmarked og tilrettelegge for elektrifisering og ny, grønn verdiskaping.

Horn forklarer at kapasiteten i eksisterende nett i noen tilfeller kan utnyttes bedre ved å installere «styringsteknologi» eller ved å øke aksepten for avbrudd i strømforsyningen. Det er riktig, og Statnett benytter flere slike virkemidler aktivt, samtidig som driftssikkerheten ivaretas. Et eksempel er automatiske løsninger for kontrollert utkobling av kraftverk eller industribedrifter.

De store prisforskjellene som er erfart den siste tiden, kan øke lønnsomheten av investeringer i slik styringsteknologi, og konkret vil vi vurdere tiltak som kan bedre utnyttelsen av nettet mellom Midt-Norge og Vestlandet.

Vi jobber også sammen med våre nordiske søsterselskaper med ytterligere automatisering av systemdriften og videreutvikling av markedsløsninger, for å kunne utnytte det eksisterende nettet best mulig.

Når det gjelder risikonivået i driften av kraftnettet, er det riktig at det er en sammenheng mellom risiko og kapasitet. Det kan sammenlignes med fastsettelse av fartsgrense på veiene, og risikoen for ulykker. Dette er en krevende avveiing, men der hensynet til sikker kraftforsyning tillegges stor vekt.

I hovedkorridorene i nettet er vi avhengige av en robusthet som gjør at systemet «overlever» en feilhendelse. Ellers kan vi risikere mørklegging av store deler av landet. I noen tilfeller aksepterer vi avbrudd i strømforsyningen som en mulig konsekvens, men vi skal ha kontroll på konsekvensene, og de kan ikke være for store. Vår vurdering er at det kan være rom for noe økt kapasitetsutnyttelse i noen delområder av nettet, men ikke mellom prisområdene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.