Ja visst sitter det langt inne. Som økonom har jeg naturlige motforestillinger mot offentlig inngripen i markedet.

Bedrifter skal i utgangspunktet klare seg selv, og det ligger i markedets natur at bedrifter og deres eiere løper risiko, hver eneste dag og uansett vær og vind.

De kan bli rike – og de kan gå konkurs. Sånn er livet.

Kyrre M. Knudsen
Kyrre M. Knudsen (Foto: Tommy Ellingsen)

Derfor er jeg rimelig motstrøms når jeg mener det er på høy tid at regjeringen griper inn og støtter bedriftene i denne helt ekstraordinære situasjonen.

Nå er det helt ekstreme utslag. Det er som om bensin i løpet av svært kort tid skulle koste 400 kroner literen eller at renten plutselig skulle bli 60 prosent.

Eller at snittlønnen skulle steget fra 600.000 kroner til 12 millioner kroner.

Jeg har møtt flere fortvilte næringslivsledere den siste tiden. De forteller om tomme kasser og reell konkursfare. Om tonnevis av mat som må kastes. Og at de ikke klarer å tilpasse seg en ny verden så raskt.

Kraftproduksjon i Norge er strengt regulert, og det offentlige tar (heldigvis) en høy andel av inntektene. Det er ikke enkelt å starte et nytt vannkraftverk eller annen kraftproduksjon som monner, selv når strømprisen bikker ti kroner per kilowattime (kWh).

Staten har derfor en særdeles viktig rolle. Denne ordningen har stort sett tjent Norge vel. Strømprisen har i gjennomsnitt ligget på 35 øre før årets oppgang. Norske husholdninger og bedrifter har derfor tilpasset seg relativt lave og nokså stabile strømpriser.

Et så stort prissjokk som det her er snakk om, kan få store utilsiktede konsekvenser for fellesskapet. Det er snakk om matavlinger eller tjenester som fellesskapet trenger, og det er snakk om mange arbeidsplasser. Det er svært viktige varer og tjeneste som blir svært ulønnsomme på kort sikt, selv om vi trenger dem på lang sikt. Fellesskapet må trå til når det står på spill.

Sånn var det under finanskrisen, sånn var det under pandemien. Og nå er vi en ny slik situasjon. Derfor er det riktig av regjeringen å støtte næringslivet.

Det er selvfølgelig en krevende oppgave å lage en ordning som både er treffsikker og som har legitimitet. Noen bransjer er lønnsomme og trenger ikke strømstøtte. Det ville derfor være feil å punge ut til for eksempel Equinor, selv om de bruker mye strøm.

Andre bransjer er derimot ekstremt utsatt, og bedrifter kan gå konkurs uten direkte strømstøtte. Det er naturlig at strømstøtten behovsprøves og at man begynner med en låneordning. Men jeg mener regjeringen må komme med rene penger på bordet dersom det viser seg ikke å være tilstrekkelig. Alle tiltak bør dessuten gi gode incentiver til strømsparing og energieffektivisering.

Noen mener strømstøtte øker samlet etterspørsel og er inflasjonsdrivende, men det er kun dersom man antar at høy strømpris ikke demper annet forbruk og aktivitet. Det virker lite realistisk.

Jeg sitter og skriver dette fra Stavanger i Sørvest-Norge. Ingen regioner produserer kraft som oss. Likevel har strømprisen vært på ekstreme nivåer og forskjellene i Norge er enorme. I august har dagsprisen vært oppe i 660 øre/kWh for store deler av Sør-Norge. I Tromsø har den vært nede i 0,6 øre/kWh. Prisen i sør er altså 1100 ganger høyere.

De enorme geografiske forskjellene er definitivt også et argument for at regjeringen må gripe inn. Norge burde selvfølgelig ha en felles strømpris i hele landet, på samme måte som vi har ett rentenivå. For mange år siden hadde vi faktisk ulikt rente i Norges regioner. Jeg har ikke hørt noen økonomer som vil tilbake dit.

Det er ekstreme markedsutslag, og konkurransevilkårene er svært urettferdige mellom fylker, regioner og bransjer i Norge. Det fremstår som et lotteri hvor bedriftene over natten mister livets rett. De har ikke lenger forutsetninger for å planlegge langsiktig.

Med slike svingninger i prisen er det umulig å gjøre investeringer i dag som gjør dem konkurransedyktige i morgen. Det kan ikke regjeringen leve med.

Derfor er jeg blitt strømstøttetilhenger med visse reservasjoner. Selv om jeg er sjeføkonom.

Det er naturlig at strømstøtten behovsprøves og at man begynner med en låneordning

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.