I mitt innlegg 14. september skrev jeg at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) overvåker og håndhever EU-regelverket på kraftmarkedet. Ettersom RME ikke kan påvirkes eller instrueres, heller ikke av NVE, innebærer dette en klar begrensning av det politiske handlingsrommet.

Vassdragsdirektør Kjetil Lund mener at ingenting av dette er riktig (replikk i DN 16. september).

Om Lund uttaler seg på vegne av RME-direktør Tore Langset eller som NVE-sjef, er uvisst. Han kommer nemlig i skade for å skrive at «Vår vurdering i den konkrete saken om Statnett og energileddet begrenser ikke Regjeringens forslag om redusert nettleie». Slike vurderinger blir utført av RME.

Vi får håpe Esa ikke tolker dette som utidig påvirkning av en reguleringsmyndighet som «ikke søker eller mottar direkte instrukser fra noen regjering eller noe offentlig eller privat organ i utførelsen av sine reguleringsoppgaver» (elmarkedsdirektivet 2009/72).

Lund forklarer pedagogisk at «RME har i oppgave å påse at aktørene i det norske kraftmarkedet (…) holder seg til de lover og regler som regjeringen og Stortinget har besluttet at skal gjelde i Norge», og at RME er underlagt forvaltningsloven.

Om dette rår ingen uenighet. Lund glemmer imidlertid å nevne at elmarkedsdirektivet og grensehandelsforordningen (EU 714/2009) ble tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen i 2019. Forordninger tas ordrett inn i norsk rett. Og EØS-regelverk har forrang i tilfelle av konflikt med annen norsk lovgivning. Det er en oppgave for RME å effektuere relevante beslutninger fra Acer, når de er formelt vedtatt av EØS-tilsynet Esa.

RME er nå bedt om å finne ut hvordan de ekstraordinære flaskehalsinntektene til Statnett kan komme nettkundene til gode. Når departementet ikke ber Lund og NVE finne ut av floken, men i stedet gir oppdraget til RME, illustrerer det mitt poeng. RME er kongen av flaskehalsinntektene og fortolker hvorvidt EU-regelverket gir smutthull for bruken av dem. RME må nemlig begrunne og rapportere sin godkjennelse videre til Acer.

Smutthullene er trange. Grensehandelsforordningen gir spesifikke anvisninger som RME har oppsummert slik overfor Statnett: «Etter regelverket skal Statnett primært bruke flaskehalsinntektene til å opprettholde eller øke kapasiteten mellom Norge og nabolandene».

Dersom Statnett ikke klarer å bruke inntektene til dette formålet på kort sikt, kan RME fastsette et høyeste beløp som tas med i beregningen ved fastsetting av nettariffer. Resten skal settes på separat konto til fremtidige investeringer i tråd med hovedformålet.

Bindingene blir selvsagt ikke slakkere som følge av særnorske regler om energileddet.

RME er kongen av flaskehalsinntektene og fortolker hvorvidt EU-regelverket gir smutthull for bruken av dem

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.