Kutt i energibruk og mer lokal energiproduksjon må være førsteresponsen på strømkrisen. Det holder ikke bare å vente på krisepakker.

For krisene står i kø: Pandemi, ekstremvær, krig og energimangel. Stigende renter og inflasjon i en allerede brennhet økonomi. Oppskriften norske politikere i årevis har kunnet bruke, fungerer ikke lenger. Å kaste penger på et problem kan gi inntrykk av politisk handlekraft, men kan fort virke mot sin hensikt, som NHH-forsker Ole-Andreas Elvik Næss beskriver i et innlegg i Dagens Næringsliv 6. august.

Spør en hvilken som helst samfunnsøkonom: Prismekanismen er den mest effektive formen for "nudging", altså å dytte forbrukeres og bedrifters valg bort fra knappe goder. Russland angriper Europa med kutt i gasseksport som våpen. Som olje- og energiminister Terje Aasland skriver i sin redegjørelse 8. august, må vi være forberedt på at denne situasjonen vil vedvare, og på lang sikt er det bare tre ting som virker – mer fornybar kraft, mer strømnett og mer effektiv bruk av energi.

Øystein Eriksen Søreide
Øystein Eriksen Søreide

Både for den enkelte bedrift og for landet er nok det raskest virkende tiltaket å effektivisere energibruken. Sammenlignet med våre nærmeste naboland konsumerer Norge desidert mest strøm per innbygger, ifølge det internasjonale energibyrået IEA.

NVE anslår at vi kan kutte 30 prosent av nasjonens årlige strømforbruk gjennom investering i effektiviseringstiltak.

Denne krisen er ikke over før alle fabrikker og næringsbygg har solceller på taket, vi har vindmøller i industriparkene og smarte styringssystemer som optimerer energibruken vår.

Norske bedrifter står klare til å bidra: oppstartsbedriften Greenstat bygger vind-anlegg i næringsparker, Ocean Sun bygger smarte flytende solanlegg og E-Smart Systems leverer kunstig intelligens for overvåking av energisystemer, for å nevne noen.

Fremover må det skje to ting:

  • Næringslivet kan ikke forutsette at vi skal tilbake til en gammel normal med lave strømpriser. Vi kan ikke forvente statlig strømstøtte over lang tid. Dette må bakes inn i bedriftenes risikovurderinger.
  • Politikken må henge med. I statsbudsjettet kuttet utrolig nok Regjeringen i miljøteknologiordningen som risikoavlaster bedrifter som jobber med miljøtiltak. Nå må det legges inn et krafttak for energieffektivisering både i husholdningene og i næringslivet. Teknologien er her: tingenes internett, gode mobilnett og automatiseringsløsninger kan alle bidra til å redusere energiforbruket vårt uten å gå ut over velferden.

Vi må bruke denne krisen til å omstille oss. Vi må satse på ny energibesparende og –produserende teknologi, og sette fart på digitalisering for fremtiden. Tiltakene betaler seg ikke i morgen, men ansvarlige bedrifter må tenke risikostyring og økonomi på lang sikt.

Strømkrisen var allerede et faktum i fjor. Da er det egentlig overraskende at vi ikke ser flere tiltak gi effekt nå. Er vi blitt for bortskjemte når staten tar risikoen ved manglende fremsynthet?

Mange bedrifter som er avhengige av energi i produksjonsprosessen har belaget seg på en lav strømpris. Langsiktige energikontrakter, enøktiltak og egen produksjon av strøm kunne gitt næringslivet en konkurransefordel. Det er ikke for sent, og tiltak må iverksettes flere steder.

Men om det verken lønner seg eller gir konkurransefortrinn å være langsiktig og strategisk, er det noe galt med insentivene.

Bistand og krisepakker må bidra til å styrke viljen og evnen til omstilling, ikke det motsatte.

... krisen er ikke over før alle fabrikker og næringsbygg har solceller på taket og vi har vindmøller i industriparkene

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.