Mangfoldet av tilbud av strøm til oss kunder, med både gode og dårlig tilbud, har vært i fokus i det siste. Det er grovt sett tre typer kontrakter vi strømkunder kan velge mellom.

  • På den ene siden en såkalt spotkontrakt, der prisen består av strømselskapenes innkjøpspris, som er den til enhver tid gjeldende pris på kraftbørsen, og et prispåslag som skal dekke andre kostnader og gi strømselskapet en fortjeneste.
  • I motsatt ende kan kunder velge en fastprisavtale, der prisen på strømmen ligger fast over en lang periode.
  • Mellom disse to er mellomløsningen som kalles standard variabel kontrakt, der prisen justeres en gang iblant.

NVE påpeker at det er en uoversiktlig situasjon med mange og kompliserte kontrakter, og de vil derfor vurdere tiltak. Vi er positive til tiltak som kan bidra til å gjøre det lettere for kundene å orientere seg i markedet og velge riktig strømavtale. Det er lettere å være en aktiv og bevisst kunde dersom det er mulig å forstå avtalene og prisvilkårene.

Vi vil likevel påpeke at det er viktig å tenke seg godt om før man innfører tiltak, for eksempel i form av regulering.

Regulering kan gi utilsiktede negative konsekvenser for konkurransen i markedet.

Det ble innført konkurranse i sluttbrukermarkedet for strøm i 2003. På det tidspunktet var det flere som mente at en heller burde innført prisregulering av salg av strøm til sluttkunder.

En typisk prisregulering vil innebære at en får anledning til å øke prisene i takt med prisøkningen generelt i samfunnet, for eksempel konsumprisindeksen. I 2003 lå det gjennomsnittlige prispåslaget i spotkontrakter på 2 øre per kilowattime (kWh). I begynnelsen av 2020 ville prispåslaget ved regulering i så fall vært 2,75 øre/kWh.

I dag er det mulig å oppnå en spotkontrakt uten prispåslag, og i noen tilfeller et negativt prispåslag (selger til sluttkunden til en pris under egen innkjøpspris).

Det viser at konkurransen fungerer og gir oss gode tilbud. Det kunne vi ikke oppnådd dersom vi hadde regulert strømprisen.

Prisen i standard variabel kontrakter har over tid vært høyere enn i spotkontrakter. I tillegg er det vanskelig for kundene å forstå hvordan prisen i disse kontraktene er beregnet. Forbrukerrådet frarådet nylig oss forbrukere å velge standard variabel kontrakt og ga også uttrykk for at det ikke er behov for annet enn spotpris- og fastpriskontrakter.

Hver fjerde strømkunde i Norge har standard variabel kontrakt, og de av oss som aldri har byttet strømleverandør, har mest sannsynlig denne type kontrakt. Dette er kunder som kunne betalt en lavere pris dersom de i stedet hadde hatt en spotkontrakt.

Spørsmålet da er om en burde legge begrensninger på eller enda til forby standard variabel kontrakter.

Marita Skjæveland
Marita Skjæveland
Lars Sørgard
Lars Sørgard

Regulering som begrenser variasjonen i tilbudet, kan også ha utilsiktede konsekvenser for konkurransen i markedet. Erfaringer fra Storbritannia viser det. Der ble det innført en rekke tiltak, blant annet en begrensning i hvilke typer kontrakter som var lov. En studie gjennomført av britiske konkurransemyndigheter (CMA) i 2016 viste at tiltakene ikke hadde vært til fordel for kundene: Reguleringen bidro til å redusere aktørenes mulighet til innovasjon og svekket konkurransen i markedet.

Hovedutfordringen for strømkundene er å finne ut hva som er de gode tilbudene. Informasjonen som blir gitt, er ikke god nok. Tiltak i markedet som bidrar til bedre informasjon om kontraktene og gir kundene bedre oversikt, vil gjøre det lettere å bytte strømleverandør for alle kundene.

Opprydningen i virvaret av kontrakter må skje på en slik måte at konkurransen fortsatt får virke. Det gir de bevisste av oss store muligheter til å handle på tilbud, mens andre velger å ikke benytte seg av tilbudet og betaler en høyere pris.

Slik er konkurransen, i nesten ethvert marked.

Det skal lønne seg å være en bevisst kunde. Og bevisste kunder fører til hardere konkurranse, som alle kan dra nytte av.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.