Statistisk sentralbyrå (SSB) leverte 1. september en vurdering regjeringen har bedt om. Konklusjonen er at strømsjokket for bedriftene i Sør-Norge er «moderat». Dette begrunnes med en beregning der SSB sammenligner økningen i strømutgifter med bedriftenes omsetningsnivå.

Petter Haas Brubakk
Petter Haas Brubakk (Foto: Gabriel Aas Skålevik)

Kort fortalt beregnes merkostnaden ved strømpriser fra første halvår i år sammenlignet med prisene i første halvår 2019. Deretter ganges prisforskjellen med en bedrifts strømforbruk, og divideres med bedriftens omsetning. Det er flere problematiske sider ved kalkylen og ved SSBs beskrivelse av situasjonen.

SSB bruker data om strømforbruk og bedriftenes omsetning fra 2020. Samtidig legger de grunndata om strømpriser fra 2019 til grunn. Disse valgene fører til tre skjevheter:

  • Strømprisene var lavere i 2020 enn i 2019. Hadde SSB lagt til grunn priser fra 2020 ville estimert «strømsjokk» blitt omtrent 25 prosent høyere.
  • SSB velger å sammenligne data mellom forskjellige år. Hvorfor det? Og når man på toppen av dette bruker pandemiåret 2020, burde det vært synliggjort at koronapandemien blant annet førte til at varekonsumet økte kraftig på bekostning av tjenestekonsumet.

Enkelte næringer og bransjer fikk lavere omsetning (hotell, reiseliv med flere), mens andre næringer fikk tidsbegrenset høyere omsetning, som mat- og drikkeproduksjon. Mat- og drikkenæringens omsetning vokste med over syv prosent i pandemiåret 2020, mens omsetningen i industrien totalt ellers krympet med 1,2 prosent.

Resultatet blir nå at SSB undervurderer strømsjokket for mat- og drikkenæringen uten å nevne denne usikkerheten med ett eneste ord.

  • SSB bruker bedriftenes omsetning som sammenligningsgrunnlag. Omsetningen gjenspeiler i hovedsak hvor mye penger som går gjennom bedriften, ikke hvor lønnsom den er. En bedrift kan omsette for milliarder av kroner og fortsatt gå med underskudd. Driftsresultatet gir et bedre bilde av det økonomiske handlingsrommet en bedrift har til å håndtere overraskelser på kort sikt, og er grunnlaget for at bedriften kan utvide og investere for enda mer lønnsom drift. Eller altså: hvor robust den kan være for å møte for eksempel et strømsjokk.

Tar man utgangspunkt i driftsresultatet, blir strømsjokket langt større. Basert på SSBs tall blir det over 13 prosent for industri utenom kraftkrevende industri.

Hvis vi ser nærmere på mat- og drikkenæringen ser vi at strømsjokket blir opp mot 18 prosent av driftsresultatet. Det er en dramatisk kostnadsøkning på kort sikt, og gir et annet bilde enn de 1,4 prosentene SSB mener forsvarer karakteristikken «moderat».

For bakeriene, en av bransjene som også opplever kraftig kostnadsøkning på sentrale råvarer, er strømsjokket på hele 40 prosent av driftsresultatet.

Og beregningen legger uansett til grunn en strømpris på 1,60 kroner per kilowattime. I august var gjennomsnittsprisen på Østlandet omtrent 3,50 kroner per kWh, altså mer enn det dobbelte. Og beregningene sier uansett ikke noe om det som kanskje er den største utfordringen for i hvert fall mange mat- og drikkeprodusenter: Konkurransevridningen som oppstår når forskjellene i strømprisene er så store som de er mellom landsdelene.

Konsekvensene av strømprisene blir ikke borte ved å bagatellisere dem.

For mange bedrifter er ikke strømsjokket moderat. Det er kritisk.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.