Thorleif Enger påpeker i DN 5. august at mye norsk industri har vært basert på billig vannkraft, og han hevder at dette er et fortrinn vi fortsatt bør utnytte for å skape verdier her i landet.
Det første er riktig, men det andre er galt.
Og feilen består i betrakte vannkraften som billig, for det er den ikke lenger.
Det var en gang, sånn et stykke tilbake på 1800-tallet, at vannkraften hadde liten eller ingen økonomisk verdi. En del kverner, sagbruk og litt mekanisk industri var basert på vannmøller, men det aller meste av vannkraftressursene kunne ikke utnyttes og var derfor uten verdi.
Det endret seg da teknologiske fremskritt gjorde det mulig å produsere strøm med vanndrevne turbiner. Da temmet norske og utenlandske entreprenører store fossefall og bygget industri ved fallene, for å utnytte strømmen.
Etter hvert ble det også mulig å frakte strøm over store avstander, til næringsvirksomhet, offentlig infrastruktur og alminnelig forbruk. Da steg verdien av vannkraften, og mer ble bygget ut.
Verdien av norsk vannkraft er steget ytterligere ettersom kraftsystemet er blitt koblet mot utlandet – først mot våre nordiske naboer tilbake på 60- og 70-tallet, og senere mot blant annet Nederland, Storbritannia og Tyskland. Gevinsten består først og fremst i å utnytte vannkraftens fleksibilitet til å produsere og eksportere når prisene er høye, og importere og magasinere når prisene er lave.
Gevinsten blir stadig større ettersom den ustabile og variable sol- og vindkraften bygges ut, og prisene svinger mer.
Tilknytningen til Norden og resten av Europa fører uvegerlig til at prisen på norsk kraft går opp, fordi kraften der ute er dyrere. Akkurat nå opplever vi en ekstrem situasjon – som ikke kommer til å vare – men det er liten tvil om at strømprisen fremover vil være høyere enn vi har vært vant til. Det skyldes først og fremst at det må bygges ut ny kapasitet, til dels til erstatning for den gamle, forurensende, og det koster.
Høyere priser er til fordel for kraftprodusentene og til ulempe for kraftbrukerne, inklusive norsk industri. Men nettogevinsten for landet sett under ett er positiv; gevinsten for produsentene er større enn tapet for brukerne.
Slik er det også med de andre råvarene vi produserer og eksporterer, enten det er olje og gass, fisk eller metaller og mineraler: jo høyere prisene er, desto større er gevinsten for nasjonaløkonomien.
Det er lenge siden vi oppga tanken om at olje og gass skulle selges på særlige vilkår til norsk industri. Det samme gjelder metaller og mineraler. Også i fiskerinæringen er det lite igjen av prismessig begunstigelse av fiskeforedlingsindustrien.
Grunnen er naturligvis at verdiskapingen blir størst dersom råvarene selges til høystbydende, enten de befinner seg i Norge eller i utlandet. Verdiskaping består i å tilføre en merverdi, slik at verdien av det ferdige produktet er større enn verdien av de ressursene som går med til å produsere det. Dersom en norsk industribedrift er i stand til å betale det råvaren koster og samtidig drive med overskudd, skaper videreforedlingen en gevinst; tåler ikke bedriften råvareprisen, går vinningen opp i spinningen.
Ingen fisker skjærer i fisken dersom det reduserer verdien av fangsten. Ingen bonde lager ost av melken dersom det gir større inntekt å selge den fersk. Og det blir verditap av å gi kraften til norsk industri, dersom verdien er større ved å eksportere den.
Argumentet om billig kraft til norsk industri har bred appell, men hva om vi brukte tankegangen på arbeidskraft: Tenk hvor konkurransedyktig industrien ville bli om vi kuttet lønnen til industriarbeiderne! Men ingen vil vel tilbake til den tid da arbeidskraften var så billig at vi hadde en konkurransedyktig tekstilindustri her i landet.
Nå må norsk industri belage seg på at kraften ikke lenger er billig, og omstille til virksomhet som er i stand til å bære kostnaden. Omstilling kan være krevende, men det er det som skaper vekst og velstand her i landet.
Det er lenge siden vi oppga tanken om at olje og gass skulle selges på særlige vilkår til norsk industri
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.