I en kronikk 13. september forklarte jeg at en reduksjon i elavgiften ikke ville komme norske strømkonsumenter til gode i form av redusert strømregning. Jeg forklarte også hvorfor det ikke spiller noen rolle at avgiften regnskapsmessig blir belastet konsumentene.
Om man for eksempel innfører en særskatt på sukker og den belastes konsumentene, så vil konsumentene etterspørre mindre og godteriprodusenter vil tape, siden de må redusere både priser og produksjon.
Det er elementær samfunnsøkonomi at skattebyrden av en særavgift på en vare fordeles mellom konsumenter og produsenter. Er produksjonen gitt, faller hele skattebyrden på produsentene.
Jeg er derfor overrasket over at Helge Haaland, Knut Kroepelien og Knut Lockert, alle tre ledere for aktører med tilknytning til kraftmarkedet, de siste dagene har skrevet hvert sitt innlegg der de i nokså nedlatende toner påstår at jeg tar feil, fordi kraftselskapene ikke tjener på en skattereduksjon siden det er konsumentene som betaler skatten til nettselskapene.
Jeg håper at denne mangelen på samfunnsøkonomisk kompetanse ikke er representativ for kraftbransjen.
I tilfelle det faktisk skorter på slik kunnskap, er det på sin plass med noen samfunnsøkonomiske innsikter om kraftmarkedets og kraftkablers virkemåte. Dessverre er ikke DNs spalter et velegnet sted for forelesninger i økonomisk teori, men her gjengir jeg noen av innsiktene man kan få fra en enkel modell av kraftmarkedet:
- Hadde vi ikke hatt kraftkablene over Nordsjøen, ville byrden av elavgiften i sin helhet blitt veltet over på kraftprodusentene. Avgiften medfører da ikke tap av samfunnsøkonomisk effektivitet.
- Om vi har begrenset kapasitet på kraftkablene, slik situasjonen er nå, og de blir fullt utnyttet til eksport av kraft, blir elavgiften på norsk konsum veltet over på kraftprodusentene. Det følger at en reduksjon i elavgiften kun kommer kraftselskapene til gode. Skatteprovenyet blir selvfølgelig redusert om det ikke er elavgift på eksportert strøm.
- Dersom flere kraftkabler blir bygget, slik at det ikke er begrensninger på eksportkapasiteten, blir skattebyrden reversert. Da bærer strømkundene den totale skattebyrden. I dette ligger en betydelig del av det bedriftsøkonomiske rasjonalet for kabelbygging.
- Kraftkabler for eksport kan utmerket godt være bedriftsøkonomisk lønnsomme, men gi samfunnsøkonomisk tap.
- Om eksport fritas for elavgift, øker det sannsynligheten for at man bygger kabler som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
- Kraftkabler der eksport av kraft ikke pålegges samme avgift som innenlandsk konsum, vil definitivt medføre et samfunnsøkonomisk tap relativt til situasjonen med lik avgift på både eksport og innenlands konsum.
- Dersom kraftkabler bygges slik at det ikke er begrensninger i eksportkapasiteten, faller hele byrden av elavgiften på konsumentene. Men om elavgiften også legges på eksport, faller skattebyrden på kraftprodusentene.
Dette er ikke resultater jeg finner på. De kan utledes som generelle resultater i en mikroøkonomisk modell. Interesserte kan ta kontakt og be meg sende et notat jeg har skrevet om saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Jeg håper at denne mangelen på samfunnsøkonomisk kompetanse ikke er representativ for kraftbransjen