Når vanlige folk sliter med å betale strømregningen samtidig som staten håver inn ekstraordinære milliarder, kappes politikere og kloke hoder i å finne gode løsninger for folk. Men de strever, for det er mange hensyn å ta:

  • Kraftmarkedet har tjent Norge og oss alle samfunnsøkonomisk godt siden energiloven kom i 1990. Det vil de gjerne bevare intakt.
  • Strøm er en nødvendighet i det moderne samfunn og må være tilgjengelig til en pris folk flest kan leve med. Ellers blir det politisk bråk og mange unødige bekymringer. Følgelig bør staten dele ut de ekstraordinære milliardene fra grunnrenteskatt og merverdiavgift fra ekstraordinær strømpris. Det er vi strømkunder som har betalt det, som en tilleggsskatt.
  • Løsningen må slå rettferdig ut for vanlige folk, være enkel og rask å gjennomføre og finansieres av Statens ekstraordinære kraftinntekt.
  • Selv om vi har et kraftoverskudd i Norge og Norden ønsker de styrende makter at strømprisen fremmer økonomisering av den verdifulle og nødvendige ressursen, altså en høy pris.
Hans Erik Horn
Hans Erik Horn

Det er jo slik at alle, både private og bedrifter, kan beskytte seg mot svært høye strømpriser i sine strømavtaler, men det krever noe innsikt både i egen økonomiske situasjon og i kraftmarkedet. Vi må akseptere at nokså få bruker den muligheten som markedet tilbyr, og derfor får mange problemer.

Kanskje staten kan komme inn som en garantist dersom kraftmarkedet tar helt av, slik som vi har sett nå?

En løsning: Strømselskapet måler mitt forbruk hver time gjennom måneden. Samtidig kjøper (de fleste) selskapene strømmen i markedet til en pris som settes hver time (markedskrysset). Hvor mye jeg forbruker, bestemmer jeg, men jeg har ikke styring på prisen.

Bør alle private strømforbrukere få en statsgarantert makspris på et normert månedsforbruk?

Et forbruk på for eksempel 2000 kilowattimer (kWh) per måned i vintermånedene til en makspris på for eksempel 50 øre/kWh (eksklusive avgifter og nettleie) kunne de aller fleste husstander ha økonomi til.

Det vil fjerne den tyngste økonomiske bekymringen for de fleste, samtidig som målsettingene ovenfor ivaretas.

Slik kan dette gjennomføres:

  • Strømselskapene kjøper på kraftbørsen og betaler produsentene markedspris.
  • Når de avregner kunden, kunne de bruke statens makspris opp til normert månedsforbruk (omsatt til timeverdier).
  • Er strømprisen i markedet lavere enn Statens makspris, brukes markedspris.
  • Bruker kunden mer enn normert månedsforbruk, faktureres det overskytende til full pris.
  • Differansen mellom strømselskapets reelle kostnad for strømmen og statens makspris inntil normert forbruk faktureres Finansdepartementet.
  • Den aggregerte summen av differanser for alle strømselskapene finansieres av Statens ekstraordinære merinntekt fra kraftproduksjonen ved grunnrenteskatt, utbytte og merverdiavgift.

Kan det gjøres raskt?

Strømselskapenes faktureringsprogrammer har en betydelig tilpasningsevne og vil kunne håndtere en slik betalingsmodell dersom regjeringen lander på det.

De strømselskapene som er først ute med å tilby dette, vil ha en betydelig markedsfordel. Dette tilsier en rask implementering.

… finansieres av Statens ekstraordinære merinntekt fra kraftproduksjonen ved grunnrenteskatt, utbytte og merverdiavgift

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.