For det første: Husholdningene kjenner stort ansvar for å være med å løse både klima- og energikrise. Vi trenger ikke pisken som høye priser gir oss for å forstå at det er viktig å bidra til redusert strømforbruk. Det har boligeierne vist i praksis. Gjennom de siste 20 årene er strømforbruket i husholdningene betydelig redusert. Og det fortsetter å falle.

Politikere og økonomer som frykter at folk flest vil øke strømforbruket om strømstøtten øker, viser liten tillit til folk flest.

Morten Andreas Meyer
Morten Andreas Meyer (Foto: Elin Høyland)

En stor befolkningsutførelse utført for Huseierne i 2019, altså før strømprisene tok av, dokumenterer sterk interesse blant alle aldersgrupper og blant alle typer boligeiere til å gjennomføre tiltak for redusert energiforbruk.

For det andre: De fleste husholdningene vil oppleve en langt mer krevende økonomi i tiden fremover. Økte boliglånsrenter, økte drivstoffpriser, høyere kommunale avgifter og generell høy prisstigning vil i tillegg til økte strømpriser motivere folk flest til å spare der det spares kan – også på eget energiforbruk.

For det tredje: Strømprisen utgjør bare en del av den totale strømregningen i husholdningene. Strømstøtten påvirker ikke de andre forbruksavhengige kostnadene. Nettleien og moms på nettleien blir ikke redusert. Elavgiften og moms på elavgiften blir ikke redusert. Enova-avgiften og moms på Enova-avgiften blir ikke redusert.

For det fjerde: I normalårene før 2020 var den gjennomsnittlige strømprisen til forbrukerne cirka 35 øre. Det innebærer at dagens innslagspunkt for strømstøtten er det dobbelte av hva normalprisen for husholdningene har vært. Vi i Huseierne mener det er nødvendig å forbedre ordningen. Vårt krav til politikerne er at innslagspunktet reduseres til 50 øre og at det gis 100 prosent tilbakebetaling når spotprisen passerer det nivået. Selv en slik forbedret ordning gjør at forbrukerne betaler en pris som er 30 prosent høyere enn prisen har vært i normalårene.

Denne forbedringen er et nødvendig kortsiktig tiltak for å møte utfordringene mange husholdninger vil møte i månedene fremover. Selv med økt strømstøtte vil det være sterke prissignaler igjen. Det bør berolige dem som tror at prispisken er det som får husholdningene til ikke å sløse.

Langsiktig må det til gode tiltak som utløser energieffektivisering i boligene våre. Særlig vil etterisolering og skifte av vinduer senke energiforbruket. Derfor har vi foreslått å gi momsfritak for innkjøp av isolasjon, vinduer og dører.

Dagens energikrise gir store ekstrainntekter til kommunene og staten. Samfunnsøkonomisk tjener Norge stort på det markedsorienterte energisystemet vi er en del av. Men gevinstene er svært urimelig fordelt mellom offentlige eide selskaper og statskassen på den ene siden og forbrukerne på den andre.

Strømstøtten er ikke støtte i ordets vanlige forstand. Det er en rettferdig omfordeling av ekstraordinære inntekter fra felleseide ressurser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Strømstøtten er ikke støtte i ordets vanlige forstand. Det er en rettferdig omfordeling