I august var gjennomsnittlig kraftpris i Sør-Norge (prisområdene NO1/2/5) 3,60 kroner per kilowattime (kwh), ti ganger nivået i normalåret 2019. For vanlige bedrifter var dette umulig å forutse og forsikre seg mot.

Dette er hundreårsbølgen som truer livsverk og arbeidsplasser og legitimiteten til et kraftsystem som har tjent Norge godt i tiår. Derfor har NHO lenge bedt om en målrettet strømstøtteordning også til bedrifter.

Øystein Dørum
Øystein Dørum (Foto: Gunnar Lier)

Det arbeides nå med å gi dette innhold. Dette er ikke rett frem. Bedrifter skal drives for eiers regning og risiko. Eier får gevinsten i gode tider og må ta tapene i dårlige.

Håndtering av variasjon i priser er i utgangspunktet bedriftenes ansvar. En ordning må ivareta incentivene til lønnsom drift og effektiv energibruk.

Ulike økonomer advarer i tillegg om at en slik støtte vil øke presset i norsk økonomi og dermed føre til høyere rente. Det synes nokså enøyd.

«Alt annet like», som økonomer gjerne sier, vil en overføring fra statsbudsjettet til bedrifter, som ikke dekkes inn av utgiftskutt eller økte inntekter, bety at det pumpes mer oljepenger inn i norsk økonomi. Dét vil øke etterspørsel og aktivitet, senke ledigheten og slik kunne presse opp prisvekst og rente.

Norges Bank setter ikke renten basert på én enkelt post på statsbudsjettet, men ut fra en helhetsvurdering av ståa i og utsiktene for norsk økonomi. Og alt annet er definitivt ikke like. Dersom kraftprisen resten av året utvikler seg i tråd med terminprisene, vil norsk næringsliv utenom kraftkrevende industri få en strømregning på 55 milliarder kroner i år, nesten fire ganger mer enn i fjor.

Motstykket til bedriftenes økte strømregning er i stor grad økte offentlige inntekter, både fordi mye av kraftverkene er offentlig eid og fordi skatteinntektene øker. Om terminprisene slår til, vil eksempelvis staten hanke inn anslagsvis 35 milliarder kroner mer i grunnrenteskatt på kraftproduksjon (også til husholdninger og kraftkrevende) enn i fjor.

Bedriftenes økte strømregning kan slik sett lett likestilles med en skatteøkning, som drar inn kjøpekraft og styrker budsjettbalansen. «Alt annet like» reduseres bruken av oljepenger tilsvarende.

Aktivitetsvirkningen av inndragningen lar seg ikke tallfeste. Inntil videre går norsk næringsliv rimelig godt. Den anslåtte økningen i strømkostnadene tilsvarer under ti prosent av fastlandsbedriftenes driftsresultat i fjor. Historien viser dessuten at bedriftenes kostnader og priser samvarierer: Når kostnadene øker, hever bedriftene også sine salgspriser.

Annenhver NHO-bedrift sier nå at den vil øke sine priser mer enn den generelle prisveksten. Deler av den inndragende virkningen havner således hos husholdningene, jf. at prisveksten utenom avgifter og energi er mer enn doblet i løpet av noen måneder. I august svarte likevel rundt annenhver NHO-bedrift at økte strømkostnader vil svekke bunnlinjen.

Dårligere bunnlinje betyr mindre investeringsevne og dermed lavere aktivitet. Og den økte strømregningen kommer oppå en rekke andre utfordringer, som økte priser på innsatsvarer, frakt og arbeidskraft og et stadig svakere vekstbilde rundt oss.

Det er derfor liten tvil om at norsk næringsliv uansett går svakere tid i møte.

For kort tid siden var det flest optimister blant NHO-bedriftene, nå har pessimistene fått overtaket.

Den økte strømregningen vil likevel ikke knekke makroøkonomien. Dette er da også bakgrunnen for at NHO ikke har bedt om en generell ordning, men én målrettet mot energiintensive og ellers sunne bedrifter i områder der strømprisene har steget mye. Riktig innrettet betyr dette at bare en liten del av bedriftenes økte strømregning vil bli refundert. Nettoeffekten vil dermed fortsatt være en betydelig inndragning av kjøpekraft fra bedriftene.

Sett samlet vil dette ikke bety høyere, men lavere rentebane fra Norges Bank.

De som uroer seg for renteeffekten av strømstøtte må dessuten legge til grunn at de økte strøminntektene fra bedriften i sin helhet går til å styrke budsjettbalansen (og redusere oljepengebruken tilsvarende). Dersom de økte strøminntektene fra bedriftene helt eller delvis brukes på offentlig forbruk, peker modellberegninger nokså entydig på at dette virker inflatorisk, ettersom offentlig forbruk i mye større grad er rettet mot innenlandsk aktivitet og sysselsetting.

Det gjenstår å se om de økte strøminntektene fra bedriftene faktisk vil styrke budsjettbalansen eller ikke.

Bedriftenes økte strømregning kan slik sett lett likestilles med en skatteøkning, som drar inn kjøpekraft og styrker budsjettbalansen

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.