Det er «vanlige folks tur» sies det, men «vanlige folk» i Norge har et forbruk planeten vår ikke tåler. Norge har det nest høyeste konsumet per innbygger i Europa, kun overgått av Luxembourg.

Karoline Kongshaug
Karoline Kongshaug

Norske husholdninger kaster svimlende 216 tusen tonn mat i året, tilsvarende hver 8. handlepose, og vi gir 50 tonn klær til Fretex hver eneste dag. Enda mer havner rett i restavfallet. Du trenger ikke engang statistikk for å forstå det norske overforbruket: Det er bare å ta en tur innom en gjenbruksstasjon, et loppemarked eller Finn.no.

Det er krig i Europa og global energikrise. De høye strømprisene signaliserer knapphet på energi i Norge og verden. Klima- og naturkrisen har allerede katastrofale utslag for naturen, menneskene og dyrene. Planetens varsellamper blinker rødere enn noen gang.

Det haster å kutte utslipp og begrense ytterligere inngrep i naturen.

Store globale utfordringer til tross, i Norge er vi mest opptatt av at «folk flest» ikke skal komme dårligere ut. Vi forlenger nå strømstøtten til mars 2023, nærmest uten at det stilles kritiske spørsmål – utover om støtten er høy nok eller bred nok.

Strømstøtten gjør at nordmenn ikke blir stilt overfor den prisen som signaliserer energiknapphet. Støtten medfører derfor enda høyere forbruk og mer knapphet. Støtten bidrar til å forsterke energikrisen.

Knapphet på olje gir nå høye bensinpriser, og med det kommer kravene om at staten skal bidra også her. Vi er også opptatt av at prisene på kjøtt skal holdes lave, samme hva det betyr for utslippene og dyrevelferden.

Vi er for det grønne skiftet, men bare så lenge det ikke koster oss noe.

Hvis vi, verdens rikeste og mest likestilte land, skal ta et reelt ansvar i klima- og naturkrisen, kan vi ikke legge ethvert fornuftig tiltak i skuffen fordi tiltaket er «usosialt».

Sosial utjevning bør vi løse gjennom skatte- og inntektssystemet, blant annet gjennom progressive skatter og trygd til dem som ikke kan jobbe, ikke gjennom å subsidiere forbruk med stort klimaavtrykk.

Vi trenger å bli stilt overfor de fulle samfunnsøkonomiske kostnadene ved forbruket vårt, også kostnadene forbundet med utslipp og naturtap. Vi trenger strengere krav til dyrevelferd i jordbruket, høyere CO2-avgifter og mer vern av norsk natur. Og vi bør fjerne strømstøtten.

Ja, det vil bety dyrere kjøtt og klær i butikkene, dyrere hytter og perioder med høye strømregninger. Noen vil trenge økte overføringer gjennom skatte- og inntektssystemet. Andre har kilovis med mat og klær å hente opp av søpla, og gjenbruksstasjoner fulle av ting som kan brukes i mange år til.

Jeg tror vi skal klare oss bra.

Sosial utjevning bør vi løse gjennom skatte- og inntektssystemet

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.