En betydelig andel av støtten har gått til eiendomsselskap, og store konsern klarer å unngå reglene om utbytteforbud, viser vår analyse av strømstøtteordningen.

Robert Næss
Robert Næss (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Strømstøtte til bedrifter er omdiskutert. Mens økonomene argumenterte for at bedriftene ikke burde få støtte i det hele tatt, så presset næringslivet på for å få mer sjenerøse ordninger, og har denne uken tatt opp igjen kampen for å få mer støtte.

Ole-Andreas Elvik Næss
Ole-Andreas Elvik Næss (Foto: Hallvard Lyssand)

Regjeringens ordning for strømstøtte til bedriftene inneholder en del tilsynelatende fornuftige kriterier for å sikre at støtten skulle treffe bedrifter som trengte hjelp. For å få støtte, må bedriftene ha en strømkostnad som utgjør minst tre prosent av omsetningen. I tillegg ble det innført utbytteforbud og et tak på støtten.

Erfaringene fra tidligere støtteordninger viser at det kan være vanskelig å treffe de ønskede bedriftene, og at selv ordninger som ser gode ut på papiret, kan ha uheldige konsekvenser i praksis.

Våre analyser viser at eiendomssektoren er ordningens store vinner. I forkant var det mye snakk om bakerier som kanskje ikke ville overleve de høye strømprisene, men bakeriene fikk kun ni promille av støtten.

Jernstøperier som slet fikk også bred omtale i mediene, men det var kun tre slike bedrifter som fikk støtte.

Eiendomssektoren fikk derimot en samlet støtte på 1,2 milliarder kroner, noe som er nesten like mye som alle de andre bedriftene til sammen.

Innenfor eiendomssektoren gikk mesteparten av pengene til selskaper som driver med utleie av eiendom. Dette kan oppfattes som overraskende, siden leietagerne ofte betaler strømkostnaden selv, mens felles strøm som regel utgjør en svært lav andel av leieinntektene.

Hva er det som gjør at slike bedrifter likevel kan motta støtte?

Vi kan bruke vårt privateide bilselskap som eksempel til å forklare dette. I fjor var strømkostnaden vår på 130.000 kroner. Dette utgjør to promille av omsetningen, noe som vil si at vi er langt under grensen for å få støtte.

Ved å utnytte ordningen kan vi få strømstøtte hvis den fortsetter i samme form.

Vi leier lokaler som koster 500.000 kroner i året. Vi kan be om at utleier betaler strømmen vår og deretter øker leien med et nesten like stort beløp. Da vil utleier plutselig ha en betydelig strømkostnad og vil dermed kunne motta støtte, og så kan vi dele gevinsten mellom oss.

Dette betyr at for selskap som leier ut lokaler, kan det være trivielt å få strømstøtte – selv om man egentlig ikke skulle komme inn under ordningen.

Et annet sentralt trekk ved ordningen var at bedrifter som mottok støtte, ikke kunne betale utbytte. Men denne restriksjonen er det også mulig å unngå i praksis.

Schibsted Trykk fikk for eksempel utbetalt to millioner kroner i støtte. Dette selskapet er heleid av Schibsted asa, som nok kommer til å betale opp mot en halv milliard kroner i utbytte.

Utbyttereglene gjelder altså ikke for konsernet, og dermed er det lett for selskap som er organisert med et holdingselskap på topp å betale utbytte, samtidig som de får strømstøtte.

Regjeringen hadde satt av opptil 2,8 milliarder kroner til å hjelpe bedriftene, men kun en sjettedel av de utdelte midlene gikk faktisk til å hjelpe bedrifter med strømregningene sine. Det var nemlig også en åpning i ordningen for at bedrifter kunne få støtte til å gjennomføre ulike energitiltak, og mesteparten av støtten gikk til dette.

Et eiendomsselskap som hadde så beskjeden strømregning at støtten bare ble på 12 kroner, fikk likevel 4,2 millioner kroner i støtte til andre tiltak.

Selv om strømstøtteordningen har en del svakheter, så gjør ordningens begrensede omfang slik at den ikke gir en like stor skjevhet i tildelingene som koronastøtten. Det er ingen bedrifter som har fått utbetalt mer enn fem millioner kroner fra strømstøtteordningen, mens koronastøtten medførte utbetalinger på over 500 millioner til noen få milliardærer.

Gjennomgangen vår av strømstøtten viser at det er krevende å lage gode ordninger som både oppfattes som rettferdige og hjelper de som faktisk trenger hjelp. Dette viser at regjeringen ikke bør videreføre strømstøtteordningen i sin nåværende form.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.