Regjeringen er i ferd med å vurdere innføring av strømstøtte til næringslivet. Hardt presset av både partier på Stortinget og organisasjonene i arbeidslivet jobbes det nå under høytrykk for å finne frem til løsninger som ikke har for mange negative sideeffekter.

Tre forhold bør være viktig når det vurderes ulike strømstøtteordninger til næringslivet:

  • Ordningen må være målrettet, og støtten må stå i forhold til den enkelte virksomhet sitt strømforbruk.
  • Ordningen må ikke føre til konkurransevridning slik at enkeltvirksomheter får et konkurransefortrinn fremfor andre ved å motta støtte.
  • Ordningen må være enkel å administrere, rask å etablere og til slutt rask å avvikle når tiden er inne for det.
Espen Fjeld
Espen Fjeld (Foto: Energi salg Norge)

I tillegg blir det fra flere hold advart mot å innføre en ordning som gjør at virksomheter mister økonomiske incentiver til å drive strømsparing.

Ingen av de støtteordningene som er oppe til vurdering er uten negative sideeffekter.

  • Kontantbeløp utbetalt uavhengig av strømforbruk er lite målrettet og kan føre til sløsing av offentlige midler.

En slik ordning vil høyst sannsynlig ha et stort innslag av underkompensering og overkompensering. Underkompensering fører til sløsing dersom støtten er så liten at den allikevel ikke hjelper virksomheten til å dekke effekten av økte strømpriser og virksomheten går konkurs. Overkompensering er sløsing når støttebeløpet er større enn effekten av økte strømpriser.

Både over- og underkompensering kan unngås dersom kontantbeløpet står i forhold til den enkelte virksomhets strømforbruk.

  • Støtte til enkelte utsatte mindre virksomheter vil føre til konkurransevridning.

Dersom strømstøtte gis til for eksempel en liten, frittstående overnattingsbedrift, vil denne få et konkurransefortrinn over andre overnattingsbedrifter – også virksomheter som er del av større hotellkjeder. Støtte som følger næringskoder, vil i stor grad unngå å skape konkurransevridning.

  • Støtte som utbetales først etter søknad til staten, vil medføre en omfattende saksbehandling og praktisering av et regelverk som vil kreve stor innsats både fra søker og utbetalende myndighet.

Det er svært sannsynlig at det ved slik støtte vil måtte gjøres evaluering av enkeltsøknader for å vurdere om søker faller innenfor eller utenfor støtteordningen. Det er ikke relevant å trekke direkte parallell mellom landbruk og annen næringsvirksomhet, da en ovenfor landbruksnæringen allerede har godt etablerte systemer for søknad om og utbetaling av støtte gjennom Landbruksdirektoratet.

  • En slik ordning gir ikke sammenfall i tid mellom når næringsvirksomheten har behov for støtten og når den utbetales.

Støtte som utbetales over nettleieregningen vil kunne løse dette. Den vil kunne utbetales sammen med fakturering av nettleien for angjeldende måned. Samtidig vil den nesten på automatikk avvikles når strømprisen kommer på et nivå som ligger på eller under innslagspunktet.

Mye peker mot at ordningen som er etablert for husholdninger også må kunne benyttes for næringsvirksomhet, i en tilpasset versjon. Nettselskapene har i sine systemer informasjon om næringskoder på alle målere. De har også informasjon om historisk forbruk på hver måler og faktisk forbruk i foregående måned.

For å unngå å svekke incentivet til strømsparing vil en kunne benytte historisk forbruk, ikke faktisk forbruk.

På kort sikt har strømprisene lite å si for strømforbruket i Norge. Det er svært lite som tyder på ekstremprisene som vi har opplevd de siste ti månedene har hatt noen signifikat effekt på forbruket. Det skyldes blant annet at det finnes få substitutter til elektrisk energi.

For at forbrukere av elektrisitet skal kunne tilpasse sitt forbruk til de høye prisene, trengs det tid – tid til å etablere energi fra alternative kilder, som for eksempel sol, og tid til å etablere systemer for energisparing.

Begge deler stiller krav til investeringsmidler og tilgang på teknologi.

Det hersker nok ingen uenighet om at de høye prisene med tiden vil tvinge frem løsninger som gjør at vi bruker mindre elektrisk energi fra strømnettet. Frem til dette er imidlertid næringslivet avhengig av kompensasjonsordninger for å få ned strømkostnadene, dersom det er et politisk ønske.

For å unngå å svekke incentivet til strømsparing vil en kunne benytte historisk forbruk, ikke faktisk forbruk

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.