Fiskeri og havbruk er en lønnsom vekstnæring. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. I 1980 utgjorde de samlede statlige subsidier til fiskerinæringen hele 40 prosent av bruttoverdien av all fisk (se figur).
Støtten økte mye i 1970-årene. Årlige forhandlinger mellom næringen og staten var basert på Hovedavtalen fra 1964. Fiskerne kunne be om forhandlinger hvis de ventet dårlig lønnsomhet. I praksis ble det årlige forhandlinger, slik det nå er i landbruket.
Slik støtten var utformet, bidro den til større kapasitet enn det som var nødvendig i forhold til fiskeressursene.
Bjørn S. Brochmann, cand.oecon. født 1947 i Havøysund, hadde ulike stillinger i Fiskeridepartementet fra 1974 til 1986. I studieåret 1979–80 hadde han permisjon med opphold ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø.
Brochmann analyserte de langsiktige virkningene av statsstøtte, skrev en rapport om det og publiserte artikkelen «Virkninger på lang sikt av statsstøtte til fiskeriene» i tidsskriftet Sosialøkonomen i 1981.
Spørsmålet hans var: Hvorfor øker de samlede kostnader, og hvorfor svikter ressursene?
Og svaret: Nettopp på grunn av statsstøtten.
Subsidiene bidrar til et voksende forbruk av kapital, redskap, drivstoff og arbeidskraft i næringen og medfører «en biologisk overfisking av bestandene. … mindre fisk i havet, lavere fangster og ytterligere svekket reell lønnsomhet. Statsstøtten bidrar til at vi får ei voksende næring som fisker på et synkende bestandsgrunnlag».
Husk at dette var før begrensende fiskekvoter ble vanlig i næringen.
Brochmann ledet arbeidet med departementets nye Stortingsmelding om fiskeripolitikken. I desember 1980 holdt han et foredrag på en konferanse for fiskerisjefer og –administratorer og presenterte sin vitenskapelige analyse og foreløpige glimt fra den kommende stortingsmeldingen.
Han kom også med spissformuleringer som:
«Det er bedre å la folk sitte og sole seg på trappa i Havøysund enn å være sysselsatt i en næring med altfor stor overkapasitet».
Bladet Fiskets Gang og flere aviser publiserte fra foredraget og spissformuleringene. Ledende personer i fiskerinæringen og -organisasjoner reagerte sterkt, og noen krevde oppsigelse av Brochmann.
Oppsigelseskravet ble også reist i Stortinget tidlig på våren 1981. Ministeren, Eivind Bolle (Ap), nektet imidlertid å gjøre det, men måtte ta avstand fra noen av Brochmanns ideer, og stoppet i realiteten arbeidet med stortingsmeldingen.
Etter regjeringsskiftet i september 1981, med ny fiskeriminister, Tor Listau (H), fortsatte prosessen med stortingsmeldingen. Den nye statsråden bestemte at Brochmann fremdeles skulle lede arbeidet, og inkludere noen av hans analyser i den kommende Stortingsmeldingen, St.meld. nr. 93 (1982–83) «Om retningslinjer for fiskeripolitikken».
I flere tiår har internasjonale organisasjoner som WTO, FAO og OECD diskutert subsidiespørsmål. Jeg deltok, som leder av OECDs fiskeriavdeling 1998-2001, i dette arbeidet. Flere land ville da, som nå, fortsette subsidieringen heller enn å gjøre som Norge.
Mange bruker fortsatt offentlige midler for å opprettholde større fiskeflåter enn ressursene tilsier. Internasjonale organisasjoner forsøker å få til avtaler som skal hindre ressursødende subsidier. I en artikkel i tidsskriftet Marine Policy diskuterer jeg slike spørsmål, og presenterer en engelskspråklig versjon av Brochmann (1981). Dette som nyttig lærdom for subsidieorienterte land og som en anerkjennelse til historien om fiskerienes politiske økonomi.
Realverdien av fiskeristøtten i Norge sank hele 84 prosent fra 1980 til 1988. Nedgangen fortsatte utover 1990-tallet, dog etter en ekstraordinær oppgang 1989–1991 fordi torskefiskeriene sviktet. Omkring 1990 fikk vi internasjonale avtaler – Efta – som påla oss å avslutte mye av subsidieringen.
Enkelte historikere har gitt slike avtaler mesteparten av æren for at norske fiskerier ble kvitt subsidiene (Norges Fiskeri og Kysthistorie). Den store nedgangen i subsidier på 1980-tallet hadde imidlertid nasjonale årsaker.
Innsatsen til den uredde embetsmann og forsker Brochmann og fiskeriminister Listau var med på å bidra til dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.