Den økende supermaktsrivaliseringen mellom USA og Kina har fått mange til å hevde at vi er på vei inn i en ny kald krig. Det stemmer ikke. Selv om verden beveger seg mot en ny superkonflikt er dynamikken i rivaliseringen mellom USA og Kina formet av konfliktfylt sameksistens, annerledes den begrensede samhandlingen mellom USA og Sovjetunionen.

Den kalde krigen var preget av uavhengige økonomiske systemer, sterk ideologisk motsetning og et galopperende våpenkappløp. Et jernteppe senket seg over Europa som delte kontinentet i øst og vest. Supermaktene ble trukket inn i en rekke stedfortrederkriger globalt, uten å havne i direkte militær konflikt. Vi fikk en kald krig.

Vår tids globaliserte system og økonomiske samhandling står i sterk kontrast til blokkdannelse og selvstendige økonomiske systemer som karakteriserte den kalde krigen. Teknologisk er verden knyttet sammen forskjellig i dag enn i det 20. århundret. Kina har ikke som mål å eksportere sin kommunistiske ideologi på samme måte som Sovjetunionen.

Videre fremstår våpenkappløpet under den kalde krigen uvirkelig for de fleste i dag. I perioden 1950–1990 brukte USA og Sovjetunionen langt mer årlig på forsvaret enn hva USA og Kina årlig bruker i dag. Sist, men ikke minst, er det geopolitiske maktsentrumet flyttet til Øst-Asia hvor USA og Kina står mot hverandre i det maritime domenet og ikke på det asiatiske fastlandet. Dette står i kontrast til den kalde krigen hvor USA og Sovjetunionens konfrontasjon på det europeiske kontinentet sto sentralt.

Selv om det er grunnleggende forskjeller, er det også likhetstrekk mellom den kalde krigen og den nye superkonflikten mellom USA og Kina. De ideologiske motsetningene mellom USA og Kina blir tydeligere. Globaliseringstendensen stopper opp eller reverseres. USA og en rekke andre land forsøker å frakoble seg fra Kina, som følge av frykt for påvirkning eller avhengighet. Det er også en økende opprustning og vektlegging av militærmakt. Internasjonal politikk og en rekke institusjoner polariseres som følge av rivaliseringen mellom USA og Kina. Men dette er ikke ensbetydende med kald krig.

Uttrykket «superkonflikt» viser til at to supermakter – to stater som er mektigere enn alle andre stater – befinner seg i en konflikt som er overgripende og overordnet alt annet. Konflikten berører alle forhold i internasjonal politikk. Dette karakteriserte også den kalde krigen, men dynamikken i dagens superkonflikt, under forhold preget av konfliktfylt sameksistens, er annerledes. Derfor er kaldkrig-analogien misvisende. Det blir ingen ny kald krig. Den var i det 20. århundret. Men det blir en ny superkonflikt.

Denne utviklingen har også konsekvenser for Norge. For å forstå hvordan Norges handlingsrom endres er det viktig å skille mellom en ny superkonflikt og den kalde krigen. Norges geopolitiske posisjon er ikke lenger like viktig for supermaktene og USAs militære tilstedeværelse i Norges nærområder endres. For eksempel er alliert støtte sentralt for norsk forsvarsplanlegging. Det amerikanske marinekorpset med sine forhåndslager i Trøndelag er spydspissen i disse planene. Men marinekorpset er i store endringer som følger av økt fokus mot Kina og operasjoner i stillehavsregionen. Denne utviklingen vil påvirke det videre militære samarbeidet med USA. Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet og forsvaret må innrettes på andre måter enn under den kalde krigen.

Et annet viktig element er at den nye superkonflikten påvirker ikke Nato-samarbeidet på samme måte som den kalde krigen. Selv om Kina har kommet på dagsordenen er det lite som tyder på at den nye superkonflikten vil sementere Nato-alliansen som under den kalde krigen.

Under den kalde krigen ble Norge presset til å delta i Vestblokkens strategiske eksportkontroll overfor Østblokken. Selv om USA nå gradvis presser sine allierte til å innføre restriksjoner knyttet til handel, investeringer og teknologisamarbeid med Kina, vil Norge fortsette å ivareta økonomiske og teknologiske bånd til Kina. Dette byr på andre utfordringer enn hva Norge måtte håndtere under den kalde krigen.

Disse og mange andre nye utviklingstrekk fanges ikke opp av kald krig analogien. Vi trenger et nytt begrep – superkonflikt – formet av konfliktfylt sameksistens som bedre beskriver og forklarer den nye normalen i internasjonal politikk hvor USAs hegemoni og en vestlig dominert verdensorden utfordres av Kina.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.