Vi har verdens beste sykepengeordning i Norge, og det skal vi ha i fremtiden også. Det er en viktig velferdsordning som sikrer både arbeidstagere og arbeidsgivere mot uforutsette hendelser og store svingninger i sykefravær.

Samtidig kan vi ikke skyve under teppet at Norge også har blant verdens høyeste sykefravær. Det er ikke grunn til å tro at det kommer av at nordmenn har dårligere helse, at arbeidslivet er tøffere enn i andre land eller at nordmenns holdninger til å jobbe er svakere enn i andre land.

Ivar Horneland Kristensen
Ivar Horneland Kristensen (Foto: CF Wesenberg)

Dagens ordning med full lønnskompensasjon opp til 6G ble innført i Norge i 1978 (G er grunnbeløpet i folketrygden, p.t. 101.351 kroner, red.anm.). Sammen med Luxembourg har Norge den økonomisk mest gunstige offentlige sykepengeordningen for arbeidstagere i Europa, og er det eneste landet som kompenserer 100 prosent med varighet på ett år.

Vi vet at utforming og praktisering av sykepengeordningen og hvordan syke følges opp har betydning for nivået på sykefraværet. Forskning viser at økonomiske incentiver for arbeidstagere og arbeidsgivere er viktige for omfanget av sykefraværet.

Virke har lenge vært en pådriver for å gjøre endringer i sykepengeordningen. Det er avgjørende for velferdsstatens bærekraft at partene i arbeidslivet og de politiske partiene kan enes om en ny sykepengemodell som bidrar til senket sykefravær og lavere utgifter for både det offentlige og virksomhetene.

Det høye sykefraværet er en felles utfordring for arbeidsgivere og arbeidstagere, og begge parter må ta felles ansvar for å få flere tilbake i jobb. Da må også de ansatte godta en egenandel etter et gitt punkt.

Virke mener det er synd at utvalget ikke har klart å bli enige om en mer balansert løsning i de vanskelige spørsmålene.

Det er synd at LO ikke vil bli med på en videre debatt om sykepengeordningen og diskutere endringer som kan få flere tilbake i jobb raskere. Vi er helt enige om målet: En raus, i hovedsak offentlig finansiert sykelønnsordning som kan stå seg i mange år, og som sikrer at flest mulig kommer i jobb og færrest mulig havner utenfor.

I tillegg disse utfordringene, er det altfor stor usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser den foreslåtte modellen vil ha for små og mellomstore virksomheter, som er ryggraden i den norske økonomien. De fleste virksomheter i Norge har under ti ansatte og er sårbare for svingninger i sykefraværet.

Vi frykter også at inkluderingsarbeidet i arbeidslivet kan bli vanskeligere med dette forslaget. Hvis konsekvensen av modellen blir at virksomheter forsøker å redusere risikoen for å få mange langtidssykmeldte ansatte, er det de med hull i cv-en og langtidsfravær i bagasjen som vil tape.

Vi må være ærlige på at selv om dette er regulert gjennom loven, så løser ikke det alle utfordringene.

I sum er dette et forslag som bygger på et for svakt kunnskapsgrunnlag og har usikre konsekvenser, som heller ikke går langt nok i å ta tak i de store utfordringene med dagens sykepengemodell. Dette spørsmålet er for viktig til at vi kan ta avgjørelser uten å vite nok om konsekvensene, og det er for viktig til å ikke gå inn i kjernen av problemet.

Det er på høy tid at partene i arbeidslivet og de politiske partiene blir med på en reell diskusjon om fremtidens sykepengeordning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.