Stortinget vedtok nylig å stille krav til 4G mobildekning langs riksveiene – et nødvendig og i utgangspunktet offensivt vedtak. Men når vi nå skal tette hullene i dagens mobildekning i veinettet, bør vi samtidig sikre at utbedringen baseres også på de behovene fremtidens biler vil ha.

Hanne Seter
Hanne Seter

Satt på spissen bør vi heller bygge to basestasjoner i dag for å dekke fremtidige behov, enn å bygge kun én. Ellers risikerer vi å ende opp med et behov for tre stasjoner om noen år, grunnet ugunstig plassering av den første.

Petter Arnesen
Petter Arnesen

Om vi satser kun på «lappetiltak» for å bedre telenettet langs veien, er det med andre ord lett å spare seg til fant.

Stortinget begrunner kravet om full mobildekning langs norske veier med hensynet til sikkerhet og beredskap: Alle trafikanter som utsettes for ulykker eller uhell, skal kunne ringe etter hjelp.

Vel og bra. Men her er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Utbygging av mobilnett er kostbart. Derfor må vi ikke bygge bare for behovet i dag.

Vi står foran et paradigmeskifte innenfor kjøretøyteknologi, med innføring av ny automatikk i bilene og etter hvert økende grad av selvkjøring. Disse teknologiene krever stabil og god oppkobling.

De krever dataforbindelser som gjør hjernene i alle biler i stand til å dele informasjon med hverandre – om kø, forankjørende bilers fart, glatte veier og ulykker.

Først når dette er på plass, får vi nyttiggjort oss hele spekteret av muligheter som ny automatikk og etter hvert selvkjørende biler gir for et tryggere, mer effektivt og mer miljøvennlig transportsystem.

Kjøretøyene alene vil nemlig ikke gi disse gevinstene. Dekning blir nøkkelen. Så da er spørsmålet: Hva slags teleinfrastruktur vil økende automatisering kreve?

Dette er hovedtema i innovasjonsprosjektet LambdaRoad som Statens vegvesen og Sintef har initiert og som Forskningsrådet støtter. Her kartlegger vi både dagens dekning i veinettet og hvordan dekningen kan styrkes med tanke på kommende behov.

Tidsperspektivet for innføring av selvkjøring er usikkert. Det eneste sikre er at innfasingen blir skrittvis, og at dekningsbehovet dermed vil øke gradvis.

Det er fristende å lære av nytenkning som vårt eget Sintef har lansert angående planene om en fergefri E39: et forslag om at kun noen av de foreslåtte tunnelene og broene bygges, mens resten av fjordkryssingsprosjektene holdes på vent til rimeligere og mer fleksibel teknologi – små, autonome ferger – er på plass.

Overført til styrking av telenettet langs riksveiene vil denne filosofien innebære å:

  • Tette utvalgte dekningshull nå ved hjelp av eksisterende 4G-teknologi.
  • Vente med øvrige utbedringer til vi vet mer om kravet til oppkobling for fremtidens biler, spesielt sett i lys av hvordan utrulling av 5G-nett endrer mulighetene og utfordringene for dekning langs veien.
  • Vurdere også andre teknologier som kan tenkes brukt til å tette dekningshullene. Alt fra veletablerte wi-fi-løsninger, til det mer futuristiske Starlink-konseptet til Elon Musk: satellittbasert bredbånd til områder som dekkes dårlig av infrastruktur på bakken.

En ytterligere utfordring er at saksfeltet telenett langs riksveiene eies av to store organisasjoner som til nå ikke har hatt behov for mye samhandling: Veimyndighetene og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Det delte sakseierskapet krever nye samarbeidsformer og ansvarsavklaringer. En god illustrasjon på hvordan vi i fremtiden vil se at transportsektoren ikke lenger handler kun om bilene og veien de kjører på. Dette utfordrer transportetatene og deres tradisjonelle virkeområde.

Derfor blir det viktig å være i forkant og starte de faglige og politiske diskusjonene tidlig. Ellers kan resultatet bli løsninger som ikke er godt nok forankret hverken i vei- eller telesektoren.

… en av hovedgrunnene til at vi ikke vil få se en hærskare av selvkjørende biler på veien med det første

Fremtiden vil kreve en veldig annerledes form for myndighetsutøvelse i veietaten. Pluss oppbygging av kompetanse som gjør det mulig å besvare helt nye spørsmål: Hvor god må programvaren i selvkjørende biler være før de får slippe løs på egen hånd? Må vi typegodkjenne algoritmene i fremtidens biler?

Og hvordan legges veien best til rette for at biler skal kunne «se og føle» den?

Kompleksiteten som ligger i disse spørsmålene, er en av hovedgrunnene til at vi ikke vil få se en hærskare av selvkjørende biler på veien med det første.

Riktig og tilstrekkelig teleinfrastruktur vil være et viktig skritt på veien mot økt selvkjøring. Valg av teknologi utredes best gjennom et samarbeid mellom relevante aktører og ved hjelp store tester på tvers av fagområder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.