For 4500 år siden oppfant menneskeheten loggføring. Befolkningen i nåværende Irak, donerte mat til templene som ble brukt som lagre. Denne maten skulle deles ut igjen til folket i sesonger med dårlig avlinger. Med kontinuerlige donasjoner av korn, kyr og alt annet som kunne spises, ble det vanskelig å holde kontroll.

Datidens Da Vinci kom da opp med en innovasjon; hva hvis man noterte hva som gikk inn og ut av lageret? Og med dette var loggføringen oppfunnet. Dette var ikke bare før menneskeheten hadde et skriftspråk, men det var selve utgangspunktet for skriftspråket.

Jon Ramvi
Jon Ramvi (Foto: Fartein Rudjord)

Loggføring har siden blitt en fundamental del av samfunnet vårt. Vi bruker loggføring til å registrere hvem som jobber hvor, hvilke rettigheter man har, hvem som eier hvilken eiendom, identitet, skatt, kunderegistre, hvem som sitter i et borettslagsstyre, hvem som sitter på Stortinget, hvem som kan jobbe med barn, osv. Man kan rett og slett si at samfunnet er bygget opp av utallige lister som beskriver våre økonomiske og sosiale forhold.

Da loggføringen ble oppfunnet skrev alle sine egne lister. Man skrev ned hva man skyldte andre, og hva andre skyldte seg. Dette var enkelt å organisere og samtidig effektivt, men det var vanskelig å ha tillit til listene. Hva stoppet deg fra å redusere din egen gjeld med et pennestrøk? Det tok ikke lang tid før det var uenighet om hvem som skyldte hvem hva.

Man begynte deretter å bruke en tredjepart til å føre listene på vegne av de involverte partene. I dag kjenner vi til disse tredjepartene som banker, Brønnøysundregistrene m.m. Behovet for en tredjepart reduserte effektiviteten i prosessen, men å ha tillit til innholdet var viktigere enn effektiviteten.

Slik har utviklingen vært i siden loggføringen ble oppfunnet. Større og større registre som snakker sammen. Større etater og gigantiske selskaper. Alle med et voksende byråkrati. Byråkratiet er systemet som lar oss anvende listene og gjør at de får verdi.

Med blokkjede lar man hver person stå for egen loggføring igjen. Dette er en totalreversering av retningen vi har hatt frem til nå. Forskjellen denne gangen er at blokkjede passer på at alles lister er enige. Konsensus. Du kan ikke stryke din egen gjeld. Det vil si at vi får alle fordelene som store registre og byråkrati gir oss, uten selve byråkratiet.

Mange mener denne revolusjonerende teknologien betyr at tiden for registre, mellomledd og byråkrati er forbi, men er det virkelig sant?

Når registre og byråkrati automatiseres, gir det oss mulighet til å levere produkter på et nytt abstraksjonsnivå. Altså kan man levere tjenester med høyere granularitet til lavere pris.

La oss si at Stortinget vedtar at det skal være mindre moms på frukt og grønt for familier med lav inntekt. Det ville vært umulig å håndtere i dag. Man ville måtte opprette en ny Frukt og Grønt-etat med flere hundre ansatte som gikk gjennom alle transaksjonene for å sjekke at dette ble gjennomført riktig og at ingen lurte seg unna.

Med blokjedeteknologi kan man programmere en slik endring til å bli utført automatisk. Ved å hente lønnsopplysninger fra Skatteetaten kan endringen implementeres uten å ansette en eneste ny byråkrat.

Som vi ser kan dette innebære både utfordringer og muligheter for samfunnet. Teknologien gir oss muligheten til å bygge videre på vår velfungerende velferdsstat og gjøre den mer effektiv. Det store spørsmålet er hvordan vi kan strukturere samfunnet som tar i bruk denne kraftfulle teknologien, og samtidig finner riktig balanse mellom kontroll og frihet.

Med blokkjede lar man hver person stå for egen loggføring igjen.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.