Teknologi for grønt landbruk utgjør et kinderegg, skrev konsernsjefen i Sintef og generalsekretæren i Norsk Bondelag i en kronikk før sommeren. «Å koble biologiske prosesser sammen med digitale løsninger på helt nye måter» vil bidra til å produsere nok mat, redde klimaet og også overta den økonomiske stafettpinnen etter oljen.
Landbrukssektoren står midt oppe i en teknologirevolusjon som ikke bare vil tiltrekke seg de beste talentene, men som vil ta bonden inn i en fremtid med uante muligheter. Droner, roboter, big data, kunstig intelligens, virtuelle gjerder, «internett of pigs», «connected cows» – dette er bare noen av nyvinningene som gjør landbruket til det nye store.
Dagens forbrukere vil ha «skyldfri» mat, altså mat som er bra for helsen, samfunnet, klimaet, bonden og dyra. Teknologidrevet ressursutnyttelse er et av svarene på utfordringen. Her kommer begrepene «agritech» og «agri-foodtech» inn i bildet – mest kjent som «agtech».
Enkelt forklart dreier det seg om bruk av ny teknologi innen verdikjeden for matproduksjon helt fra bonden til middagsbordet.
Teknologibonden har mulighet til å forvalte jorden bedre, produsere mer klimavennlig mat, forbedre dyrevelferden, mette flere munner og samtidig spare både tid og penger.
Norge har gode forutsetninger for å bli et foregangsland innen «agtech», men det må handles raskt. Enorme krefter leder an til store endringer nå:
- «Regenerativt» landbruk – en praksis som med ny teknologi og innsikt i biologiske og økologiske sammenhenger kan gjenoppbygge naturlige kretsløp og på jordens eget vis binde karbon. Her er det bare å lese seg opp med én gang.
- En ny generasjon bønder nekter å drive som sine forfedre. De krever bedre levestandard, livskvalitet og fremtidsutsikter. De er villige til å satse på ny teknologi og å prøve ut nye metoder.
- EU ønsker økning av økologisk landbruksareal til 25 prosent innen 2030 – opp fra dagens 8,5 prosent. Det er bare ett eksempel på initiativer fra EUs grønne satsing og «from farm to fork»-strategi.
- Forskningsmiljøene i høygir. Det sluses store midler til forskning på biodiversitet, jordhelse, karbonfangst, presisjonslandbruk og bruk av ny teknologi. I dag studerer 25 forskningsinstitutter fra hele verden ulike effekter ved bruk av virtuelle gjerder.
- Matgigantene staker ut kursen. Nestlé, Danone, Unilever og andre har besluttet at innen 10–15 år skal alle som leverer til dem, drive «regenerativt».
- Investorer søker meningsfylte plasseringer og har oppdaget det nye landbruket. Alt fra karbonkreditt til direkte investeringer i en enkelt bondegård. Fornybar energi omtales som gårsdagens nyheter – «agtech» er det neste store.
Norsk «agtech» har fått fotfeste i det internasjonale markedet, og bedrifter som oss dobler seg i størrelse hvert år. Hvor man jobber fra, er underordnet – California, Paris, Batnfjordsøra, hvor du vil. Vi to som skriver dette innlegget – to tidligere NHH-ere som for et års tid siden var helt grønne på landbruk – sitter på Startuplab i Forskningsparken i Oslo.
Men én ting gjelder for oss alle i denne sektoren: Uansett hvor i verden du jobber fra, drar du alltid på deg støvlene når du skal ut og besøke kunder. Høyteknologisk, men jordnært. Vår spådom er at mange talenter vil tiltrekkes av denne kombinasjonen, mens det virkelige trekkplasteret er muligheten til en jobb med mening.
Landbruk og matproduksjon står foran en omveltning på linje med 1990-tallets internettrevolusjon. Vi kjenner ingen andre tech-start-ups som blir kontaktet ukentlig av professorer som vil studere bruken av teknologien deres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.