Regjeringen kommer med en «grønn» omstillingspakke i slutten av mai. Havvind og karbonfangst- og lagring (CCS) nevnes ofte som spesielle nye satsingsområder for oljeindustrien og dens underleverandører. Det er ingen tvil om at fornybarrevolusjonen er i gang. Hvorvidt CCS og flytende havvind vil få en betydelig rolle i den fornybare fremtiden, er noe mer usikkert.

Flytende solkraft derimot seiler opp som en stor ny fornybar teknologi som samtidig representerer en unik mulighet for Norge.

På få år har flytende solkraft vokst seg 20 ganger større enn flytende vindkraft. Potensialet for flytende solkraft er anslått å være svært stort, faktisk på størrelse med verdien av det norske Oljefondet, ifølge Verdensbanken. I likhet med CCS og vindkraft er flytende solkraft en teknologi der vi kan dra veksel på vår kompetanse fra olje og gass sektoren.

I tillegg kan vi nytte oss av kompetanse fra to andre næringer der Norge er verdensledende: vannkraft og solkraft.

Teknologien er nøyaktig det høres ut som: relativt normale solceller som monteres på flottører på vann istedenfor på land.

Solcellene i seg selv er de samme som brukes på land og prisfallet som er blitt drevet frem av stadig større volum med bakkemonterte solceller kommer derfor også flytende solkraft til gode. Det nye er å installere og forankre solcellene i et maritimt miljø.

Mange av verdens mest tettbebygde strøk ligger ved vann, og flytende solkraft kan utnytte arealer som ikke er i konflikt med landbruk eller byutvikling.

En annen fordel med flytende solkraftverk er at de kan få høyere effektivitet enn solkraftverk på bakken, fordi modulene blir nedkjølt av vannet. Designet til flottørene avgjør hvor stor effekten av kjølingen blir.

Flytende solkraft utgjør også et lovende supplement til vannkraftverk. De kan effektivt øke den totale kapasiteten, redusere fordampning fra reservoarene og gi bedre utnyttelse av eksisterende kraftnett.

En teknologisk løsning for flytende solkraftverk dominerer markedet i dag, men denne teknologien har en del ikke-optimale løsninger; flottørene er store og gir dyr logistikk, de utnytter ikke kjølingen fra vannet og er kun egnet for relativt lave bølger. Det pågår derfor et teknologisk kappløp om å kapre det potensielt enorme markedet flytende sol kan utgjøre.

En lang rekke norske selskaper har sett at de kan ha svært gode muligheter til å hevde seg innen flytende solkraft. Deriblant godt etablerte energiselskaper, som Equinor, Scatec Solar, Statkraft, Hydro og Moss Maritim.

I tillegg har en rekke oppstartsselskaper kommet på banen, eksempelvis Ocean Sun, Sunlit Sea, Current Solar og Glint Solar, mange med ny teknologi, noen med svært nyskapende teknologi.

Flytende solkraft er en teknologi som kan bidra til en enda raskere omlegging til fornybar energi, og utgjør en stor mulighet for norsk næringsliv. Norges forskningsråd har gjennom EnergiX bidratt til å finansiere to rykende ferske forskningsprosjekter innen flytende sol. De starter opp nå i mai. Det er imidlertid avgjørende med kapital til å investere i utbygging og oppskalering av teknologien.

I krisepakken øker regjeringen incentivene for å investere i nye oljeprosjekter, mens den grønne omstillingspakken skal gi økte bevilgninger til Enova, mer penger til forskning, utvikling og innovasjon. Forskning er vel og bra, men blir fort grønn kakepynt hvis de tunge investeringene fortsatt skal gjøres på sokkelen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.