Det har de siste dagene vært gjentatt kritikk av ordningen med de offentlige teknologioverføringskontorene (TTO-ene) i DN, fra blant andre Kyrre Lekve i Simula og fra Leo Grünfeld i Menon. Lekve drar det hele til en drastisk konklusjon med forslag om nedleggelser ettersom man «har fått til påtagelig lite».
Min erfaring som gründer av NTNU-selskaper siden 2006 – Secustream Technologies, Dynamic Rock Support og Seram Coatings – og med andre roller i NTNU – Accel, Mazemap, Preseria og Palion Medical – er omvendt. Jeg husker med gru virkemiddelapparatet for universitetsoppfinnelser fra før TTO-enes tilblivelse.
I min studenttilværelse på Gløshaugen var det helt krise å vite at her hadde man funnet opp GSM – uten å tjene en krone på det. Det var ingen som kunne hjelpe med patentering (med mindre man hadde dyp lommebok), markedsanalyse eller selskapsetablering. Serieentreprenører fantes knapt.
Jeg vil heller foreslå at interessenter som TTO-enes eiere og Forskningsrådet tydeliggjør TTO-enes formål og hva de vil bli målt på. Samtidig er det bra for debatten om man også nevner alt det gode TTO-ene har bidratt til: seriegründere (også kvinner), børsnoterte selskaper som for eksempel Kahoot med verdi 8,7 milliarder, et mer fungerende økosystem, et sted å gå for å patentere og forberede selskapsetablering, et sted hvor entreprenører kan bli kjent med spennende nye case. Blant annet.
Lekves/Simulas målemetode er helt bak mål og teller ikke engang børsverdi, antall ansatte eller exitverdier. Makan.
TTO-ene må gjerne profesjonaliseres ytterligere, men de representerer tross alt et godt steg i riktig retning. Debatten bør starte med en tydeliggjøring av formål og målemetoder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.