Til tross for at Norge skriker etter it-kompetanse er flere med it-kompetanse arbeidsledige. Pinar Heggernes og Kai A. Olsen ved Universitetet i Bergen skriver i DN 4. juni at alle deres studenter får jobb og at det «nok skyldes at de som kommer gjennom studiet har god kompetanse». Spørsmålet er om de har riktig kompetanse. Vi etterlyser mer yrkesrettede it-utdannelser og større vilje fra offentlig sektor til å ta inn nyutdannede.

Et svar på it-paradokset er at utdannelsene må bli mer yrkesrettet. Praksisperioder og prosjekter med næringslivet er gode tiltak. Da jeg selv studerte i Australia hadde universitetet opprettet et selskap som kun ansatte studenter og drev delvis kommersielt – på den måten fikk studentene kombinert arbeidserfaring og utdannelse. Dette gjør avstanden mellom utdannelse og arbeidsliv kortere.

Et annet svar er at det offentlige må bidra mer til opplæringen av nyutdannede. Hvert år investerer privat næringsliv flere millioner på å utdanne de nyutdannede. En samfunnsinvestering det private er nær alene om, fordi det offentlige typisk krever fem års ansiennitet for konsulenter. Det offentlige sier altså i praksis at nyutdannede ikke er klare for arbeidslivet. Virke oppfordrer offentlig sektor til å senke ansiennitetskravene. Det er et samfunnsansvar som vil redusere mangelen på it-kompetanse og gi offentlig sektor tilgang til unge dyktige konsulenter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.