I fjor ble det rapportert inn 11.564 «MT-meldinger» her i Norge: mistenkelige transaksjoner som i henhold til hvitvaskingsloven skal sendes til Økokrim for granskning av mulig økonomisk kriminalitet. Kun seks ganger blant alle disse tusen varslene, ga myndighetene beskjed tilbake til bank- og finanssektoren om å fryse kontoene og iverksette tiltak.

Det er enveiskommunikasjon som er vanlig praksis. Varslerne mottar nær ingen tilbakemelding på hva som skjer med meldingene etter at de er sendt inn. Etter gjentatt offentlig kritikk for manglende kapasitet og dialog med de rapporteringspliktige, kan vi lese i Dagens Næringsliv at Økokrim, sammen med Politidirektoratet, nå vil evaluere sin praksis.

Norge er rangert blant de landene som har best forutsetning for å lykkes i den digitale økonomien, men ifølge Ciscos «Global Digital Readiness Index» faller vi bak på vår evne til å anvende teknologi. Tilsvarende konklusjon presenteres i Abelias «Omstillingsbarometer», der mangelen på nødvendig digital kompetanse fremheves. Dette blir også synlig i vår bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Her i landet overvåker de rapporteringspliktige sine egne transaksjoner, men har få muligheter til å dele og etterspørre informasjon fra andre virksomheter.

Dette vet de kriminelle.

Storbritannia var i 2014 i en lignende situasjon som vi nå har i Norge. Deres silobaserte systemer ga lite samhandling og var ingen optimal løsning. Britene etablerte derfor JMLIT, Joint Money Laundering Intelligence Taskforce. Enheten er nå en dynamisk arena hvor finansbransjen, tilsyn og politi lærer av hverandre og deler informasjon på tvers av organisasjonene.

I tråd med den digitale utviklingen har økonomisk kriminalitet blitt en global utfordring som raskt vokser i kompleksitet. JMLIT har tatt inn over seg at økt transaksjonsvolum og transaksjonshastighet stiller krav til automatiserte prosesser, samt nødvendigheten av utvidet datainnsamling for å kunne identifisere mønstre i stadig nye og komplekse miljøer.

Her har norske myndigheter noe å lære.

Dataanalyse og maskinlæring legger grunnlaget for vellykket bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Målet er ikke bare å identifisere mistenkelige transaksjoner, men også å forutse nye scenarioer etter hvert som de kriminelle nettverkenes metoder og tilnærminger endres.

Rask implementering fra utviklingsmiljø til produksjon, med støtte og optimalisering av arbeidsrutiner, blir avgjørende for å kunne ligge et hestehode foran svindlerne.

Inge Krogstad
Inge Krogstad

Det er positivt at Økokrim og Politidirektoratet nå igangsetter en helhetlig gjennomgang av enheten for finansiell etterretning og åpner for nye samarbeidsformer med private og offentlige aktører. Ved å kombinere ressurser, ferdigheter og data kan vi aktivere et bedre fangnett og styre ressursene dit gevinstpotensialet er størst.

Mens Økokrim kun har 17 ansatte som arbeider med antihvitvasking, har til sammenligning en aktør som DNB 400 ansatte som motarbeider økonomisk kriminalitet. Finansbransjen trekker i tillegg veksel på kompetansen til de store internasjonale teknologileverandørene som daglig arbeider med svindelbekjempelse på den globale arenaen.

Sammen blir vi mer intelligente og evner å ligge i forkant for å unngå de store skandalene, til det beste for tillitssamfunnet og landets omdømme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.