En vanlig smarttelefon har større regnekraft og lagringskapasitet enn superdatamaskinene hadde for 20 år siden. Appene er blitt en naturlig del av livene våre.

Denne bruken skaper store mengder data som teknologigigantene bruker til å utvikle persontilpassede tjenester. Dette gjør at vi kan automatisere, la datamaskinene lære opp seg selv og la kunstig intelligens ta viktige beslutninger døgnet rundt, året rundt.

Mange oppgaver automatiseres for å oppnå effektivitet, men de aller fleste oppgavene automatiseres for å kunne tilby bedre tjenester og produkter. Vi ser dette som selvkjørende biler, skip og tog. Vi ser at roboter bidrar til helsevesenet, skoleverket, i rettssystemet og til saksbehandling i det offentlige.

Fører dette til massiv arbeidsledighet? Er vi inne i en ny it-boble som snart vil sprekke?

Vi mener svaret er et klart nei. Bare se hvordan Statistisk sentralbyrå beregner at befolkningssammensetningen vil se ut om noen år: I år 2000 var det fem personer i yrkesaktiv alder (16–66 år) per antall eldre i gruppen 67 år og mer. I dag er det 4,5 og om 20 år er dette tallet redusert til cirka tre.

Konsekvensen er at vi risikerer å mangle arbeidskraft til oppgavene samfunnet trenger å få løst. Det vil heller ikke være samfunnsøkonomisk bærekraftig å ha så mange mennesker i arbeid i helsevesenet og andre offentlige tjenester per innbygger som vi har i dag. Samtidig vil vi fase ut inntektene fra olje- og gassnæringen. Digitalisering og ny teknologi med roboter er ikke bare ønskelig men faktisk helt nødvendig for Norge å kunne overleve som velferdsnasjon.

«Vi må slutte å utdanne leger og sykepleiere som ikke kan noe om kunstig intelligens», sa kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i januar i forbindelse med at regjeringen lanserte nasjonal strategi for kunstig intelligens. Han la vekt på at alle yrkesgrupper vil måtte forholde seg til digitale hjelpere og roboter i en eller annen form, og en forståelse for dette må inngå i alle studieretninger.

Bare på den måten kan vi utvikle og ta i bruk digitale verktøy og roboter som virkelig kommer til nytte for å kompensere for manglende arbeidskraft. Bare på den måten kan yte bedre og mer persontilpassede tjenester.

Norge har gode forutsetninger for å takle denne omfattende omstillingen på en vellykket måte. Vi har en liten og høyt utdannet befolkning med høy samfunnsdeltagelse og lite korrupsjon. Vi har gode lover og regler når det gjelder datasamling og databruk, og vi har verdens beste databaser når det gjelder informasjon.

Men det haster å øke it-kompetansen i hele befolkningen, noe som også stiller store krav til utdannelsesinstitusjonene. Informasjonsteknologi må inngå som en integrert del av alle studieretninger, og vi må tenke nytt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.