Datamaskinen har vært her i 75 år. Istedenfor å snakke om det vi har fått til, synes åpenbart mange, inkludert Martin Bech-Holte fra McKinsey og Jan Grønbech fra Google, at det er mer spennende å snakke om det som kommer (DN 15. januar). Slik har det vært i hele datamaskinens historie. Greit nok, men historien viser at de fleste tar feil.

De fleste spådommer slår ikke til.

  • På 1950-tallet skulle en fikse oversetting av naturlige språk – om få år. Det var åpenbart skivebom, ikke engang i dag kan datamaskinen gjøre den jobben skikkelig.
  • Nobelprisvinner Herbert Simon sa at datamaskinen skulle kunne utføre alle menneskelige gjøremål om 25 år – det sa han i 1965. Ytterligere en skivebom.
  • Den kjente og prisbelønte fremtidsforskeren Ray Kurzweil sa i 1999 at selvkjørende biler ville dominere trafikkbildet innen 2009. Selv om han hadde sagt 2019 ville det vært fullstendig feil. Spådommer fra Google har heller ikke slått an.
  • I 2013 anslo en tre til fem år før de autonome bilene ble tilgjengelig for publikum. Har vi dem nå? Nei, og sannsynligvis ikke i anskuelig fremtid.

Når Bech-Holte og Grønbech forteller at legene vil bli erstattet av datamaskiner, har de fullstendig mistet bakkekontakten. Noe lignende har også vært sagt tidligere. Allerede på 1970-tallet hadde en ekspertsystemer som tilsynelatende gjorde det bedre enn legene i tester, men de kom aldri i bruk. I praksis blir slike systemer for rigide.

Femti år senere stilles fortsatt diagnoser av mennesker. Det er gode grunner til det.

Ofte vil en lege vite hva som feiler pasienten før denne har satt seg ned i besøksstolen.

Andre ganger er det selvsagt vanskeligere. Pasienten kan kanskje klage over smerter i venstre arm og i brystet. Datamaskinen vil foreslå hjerteinfarkt, en diagnose som legen også vil tenke på først. Men etter samtale med pasienten, god klinisk undersøkelse, observasjon av pasientens ansiktsuttrykk og tonefall under konsultasjonen, tidligere kjennskap til pasienten og faglig skjønn, kommer legen frem til at til at pasientens symptomer skyldtes engstelse for å miste jobben eller utvikling av fysiske symptomer fra et seksuelt overgrep i barndommen.

Dette vil aldri en datamaskin kunne regne seg frem til.

I stedet for raskere og mer effektiv diagnostisering og behandling vil man generere masse feildiagnoser som leger må rydde opp i etter at datamaskinen har fått slå seg løs.

I helsetjenesten vil store deler av de dataene legen skal bruke, komme gjennom samtaler med pasienten. Bare deler av dette blir registrert i datasystemet, og kvaliteten på dataene kan være lav, med lite samsvar mellom den satte diagnose og reell sykdom:

  • En datamaskin kan registrere en blodtrykksverdi, men ikke at verdien er falsk forhøyet fordi pasienten løp opp trappen til timen og som fører til at legen forkaster målingen.
  • Den mye brukte VAS-skalaen, fra 1 til 10 for smerteangivelse, er en subjektiv beskrivelse for hver enkelt pasient. En identisk medisinsk smertetilstand kan derfor angis til én av den ene og ti av den andre.

Stort sett er data registrert for at legen selv skal kunne se på dette ved en senere anledning, og dataene danner i så måte et elendig grunnlag for maskinell behandling. Legene er langt fra perfekte og slett ikke feilfrie, med det kommer ikke til å bli bedre med datamaskinene ved roret.

Vi kan undres over hvorfor forståsegpåerne er så opptatt av fremtiden. Kanskje skyldes det en skuffelse over at de fleste anvendelsene vi har i dag er så prosaiske. Internett var en revolusjon, men det er en mannsalder siden. Ellers er det mest «business as usual», intet godt grunnlag for å få medieoppmerksomhet.

Problemet for spåmennene er at den grunnleggende teknologien er her i dag, og har vært her i mange år allerede. Om de banebrytende løsningene hadde vært realiserbare, skulle de ha vært her nå: selvkjørende biler på alle veier, 3D-printere i hvert hjem, smarttelefoner som stiller diagnose, droner som leverer medisiner …

Ja, men de kommer om få år, sier teknoentusiastene.

Tror vi på dem?(Vilkår)

Se trailer: «Menn skal ikke gråte»
Intenst kammerspill. En gruppe veteraner søker å komme over traumene etter krigen i Jugoslavia. Ikke alt går helt som planlagt.
02:33
Publisert: