Telenor har vært sentral i den digitale utrullingen i Myanmar. Telenor fikk i 2014, etter å ha blitt innvilget lisens fra burmesiske myndigheter, tilgang på et gigantisk, urørt marked for sine tjenester. Men med det følger også stort ansvar.

Kiran Aziz
Kiran Aziz

Myanmar har vært preget av etnisk og religiøs konflikt lenge, og militæret er kjent for brutale metoder og grove brudd på menneskerettighetene. Det krever at internasjonale bedrifter foretar løpende risiko- og aktsomhetsvurderinger for å unngå å bidra til menneskerettighetsbrudd.

Den norske stat har lenge uttalt at våre statseide selskaper skal være fremst i verden på respekt for menneskerettighetene. Slik ser det ikke ut for Telenor i Myanmar.

I 2019 ble selskapet bedt om å redegjøre for sitt forhold til burmesiske sikkerhetsstyrker, etter at en telefonmast tilhørende Telenor var blitt brukt som utgangspunkt for å drepe Rohingya-muslimer på flukt. Telefonmasten ga militæret «en unik strategisk plassering for å skyte mot og terrorisere» Rohingya-befolkningen, ifølge klagen til det norske OECD-kontaktpunktet.

Marthe Kielland Røssaak
Marthe Kielland Røssaak

Siden juni 2019 har Telenor vært sentral i å stenge ned internett-tilgang i delstatene Rakhine og Chin, på ordre fra burmesiske myndigheter. Delstatene er sterkt preget av konflikt mellom det burmesiske militæret og opprørsstyrker, og flere menneskerettighetsorganisasjoner mener at internettet er blitt stengt ned for å dekke over grove menneskerettighetsbrudd.

FNs spesialrapportør for ytringsfrihet har uttalt at nedstenging av internett alltid er i strid med internasjonale menneskerettigheter. I henhold til FNs veiledende prinsipper har Telenor et selvstendig ansvar for å respektere menneskerettighetene, men de har også et ansvar for å overholde nasjonale lover i landene de opererer i.

I Myanmar gjør dette situasjonen intrikat. Myanmars lov om telekommunikasjon tillater nemlig myndighetene å ta kontroll over eller suspendere internett-tilgang i en krisesituasjon. Hva som vil utgjøre en krisesituasjon, er ikke definert i loven, og den sier heller ikke noe om hvem som har autoritet til å beordre nedstenging av internett-tilgang i disse tilfellene.

Dermed står Telenor i en vanskelig situasjon. Her må de navigere sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene, samtidig som de er pålagt å overholde nasjonale lover og er bundet gjennom lisensavtalen med burmesiske myndigheter. Dette viser hvor krevende fremvoksende markeder kan være.

Telenor sier at de gjør alt de kan for å holde sine 450 ansatte i Myanmar trygge, men hva med de over 20 millionene brukere som blir direkte påvirket når Telenor adlyder myndighetenes ordre om å stenge ned internett-tilgangen?

Natt til mandag varte nedstengingen av internettet i forbindelse med kuppet kun noen timer. Natt til torsdag ble Telenor beordret til å blokkere tilgangen til Facebook, som for de fleste burmesere fremstår som selve internett, frem til 7. februar.

De neste dagene og ukene vil være kritiske for situasjonen i landet. Dersom større protester bryter ut, slik landets de facto leder inntil mandag Aung San Suu Kyi har oppfordret til, er det sannsynlig at den nye selvutnevnte regjeringen vil beordre ytterligere begrensninger på internett-tilgangen i landet.

Hvor vil Telenor trekke grensen for hvilke ordre de skal adlyde og hvilke de skal motsette seg?

I den kommende tiden blir Telenors handlinger svært viktige, med potensielt enorm ringvirkning for menneskerettighetssituasjonen i landet. Og som et statseid selskap, har Norge et viktig ansvar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.