Telenor gikk inn i Myanmar i 2014 med en ambisjon om å bygge samfunn. Dessverre har den ekstraordinære situasjonen og utviklingen i landet de siste månedene ført til at det ikke lenger er mulig for Telenor å fortsette mobilvirksomheten i Myanmar. Vi måtte ta en beslutning av hensyn til ansattes sikkerhet, regulatoriske forhold og god forretningspraksis.

Telenor deler mange av bekymringene rundt den alvorlige situasjonen i Myanmar omtalt i Katrine Sund-Henriksens innlegg i DN 30. juli og fremmet av organisasjonene som har klaget inn Telenors salg av Telenor Myanmar til OECDs norske kontaktpunkt. Befolkningen i landet befinner seg i en stadig mer krevende situasjon, med økonomisk usikkerhet, en pågående helsekrise som følge av koronapandemien og en forverret sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon siden militæret tok over makten i landet.

Det var en spesiell og trist dag da vi 8. juli annonserte salget av vår mobilvirksomhet i Myanmar. I Telenor driver vi etter de samme etiske forretningsstandardene i utlandet som i Norge. Dette er en grunnleggende del av verdisettet vårt og helt avgjørende for alt vi gjør, i alle land. Utviklingen i Myanmar etter at militæret tok makten 1. februar gjør at det ikke lenger er mulig å holde fast ved disse forretningsstandardene.

Vi har vurdert alle mulige alternativ. Konklusjonen ble at det ikke var mulig for Telenor å bli i landet, og salg ble den beste løsningen.

Salget til M1 Group sørger for at Telenor Myanmar opprettholder driften, sikrer kritisk infrastruktur for en prøvet befolkning og lar ansatte beholde jobbene sine i en vanskelig situasjon med få tegn til bedring i tiden fremover.

Vi har gjort vurderinger knyttet til menneskerettigheter og personvern ved et salg og gjennomført undersøkelser av mulige kjøpere.

En av Telenors kjerneverdier er åpenhet, og i en situasjon som den Myanmar opplever er det viktigere enn noensinne. Det bærer likevel med seg utfordringer når vi må balansere ønsket om åpenhet med sikkerheten til våre ansatte på bakken i en stadig mer krevende situasjon. Telenor vil også følge retningslinjene til OECDs nasjonale kontaktpunkt i Norge, som tilsier at saksbehandlingen for en eventuell klagesak skal være konfidensiell.

Siden før vi gikk inn i Myanmar i 2014 har vi hatt tett kontakt og dialog med et bredt spekter av lokale og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner. Dette har vært en viktig del av arbeidet med ansvarlig forretningsdrift og menneskerettigheter gjennom hele vår tilstedeværelse i Myanmar, også etter militærkuppet. Vi har gjort omfattende risikovurderinger siden før vi gikk inn i Myanmar og vært åpne om disse både gjennom kontakt med sivilsamfunnet og våre årlige offentlige bærekraftsorienteringer.

Imidlertid er det slik at når et børsnotert selskap som Telenor beslutter å selge et datterselskap av denne størrelsen, er dette konfidensiell informasjon. Det har derfor ikke vært mulig for Telenor å informere offentligheten om salget før det ble gjort kjent i en børsmelding 8. juli.

Det var ikke økonomiske vurderinger som lå til grunn for Telenors beslutning om å trekke seg ut av Myanmar, men vår forpliktelse til ansvarlig virksomhet basert på internasjonale forretningsprinsipper som vi setter høyt.

Telenor er åpen for dialog med dem som har klaget til OECDs norske kontaktpunkt og vil støtte kontaktpunktet med fakta og klargjøringer dersom det tar saken videre. Telenor søker alltid å etterleve OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper om hva selskap bør gjøre for å respektere menneskerettigheter. Det er i tråd med våre egne selskapsverdier og har stått sentralt i vurderingene rundt salget av Telenor Myanmar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.