I et til ham å være uvanlig tendensiøst innlegg rykker LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad i DN 20. oktober ut mot regjeringens foreslåtte økning i verdsettelsesrabatten på aksjer. Selv om hans hovedpoeng om at ethvert kutt i formuesskatten særlig vil gagne de med størst formue er riktig, er mye annet galt.

Bjørnstad har rett i at større rabatt forsterker incentivet til å spare i formuesobjekter med lav formuesskatt. Men mer presist ville det være å si at det reduserer incentivet til å spare i bolig, som også etter dette skattemessig verdsettes lavere enn aksjer.

Han må gjerne mislike begrepet «arbeidende kapital», men å hevde at aksjekapital ikke arbeider, blir feil. Motposten til aksjekapital er eiendeler: maskiner, bygninger, teknologi. For at aksjekapital skal forbli kapital, må den faktisk settes i arbeid.

Bjørnstads påstand om at det er lett å få finansiert gode prosjekter i Norge, er ikke uriktig, men det skyldes jo nettopp at det finnes et velutviklet marked for tilgang på aksjekapital. Og for små, lokale, unge bedrifter er aksjekapital ofte helt nødvendig, også for å få annen finansiering.

Med utgangspunkt i en fersk vri på inntektsbegrepet, der selskapets tilbakeholdte overskudd tilordnes eiere som inntekt, har Bjørnstad flere eksempler på at de rike har nytte av pengene også når de står i bedriftene. Pengene kan unntas beskatning til «evig tid». De kan stå der til skattereglene eventuelt endres, og da tas ut skattefritt. De kan muliggjøre konsumlignende pengebruk (biler og fly). Og de rikeste trenger ikke ta ut mer penger til annet forbruk.

Alt dette er i beste fall halvsannheter. Skatteregler kan endres begge veier. Aksjekapital kan gå tapt, slik mange investorer har erfart. Privat bruk av bedriftens fly er skattepliktig. Urapportert bruk er straffbart.

De rikeste har helt sikkert mye mer enn de trenger for å leve gode liv, men de putter jo ikke pengene sine i bedrifter fordi de mangler alternativer. De plasserer dem der for å få dem til å yngle. Og det er den tankegangen som bidrar til å gi arbeid til flere enn dem selv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.