«Etter at Tromsø kommune ikke fornyet kontrakten med den private tjenesteleverandøren i hjemmetjenesten, har det ikke kommet en eneste klage. Kommunens kostnader er også blitt lavere.» Dette skriver Mette Nord, leder av Fagforbundet, og Gunhild Johansen fra SV i Tromsø i DN 8. september.

Margret Hagerup.
Margret Hagerup. (Foto: Per Thrana)

Det er kanskje ikke er så rart at det blir billigere for kommunen, når den har kuttet i tilbudet til dem som omsorgstjenestene er til for. Om det er blitt billigere per time med hjemmetjenester som er gitt, er et annet spørsmål, men heller ikke det viktigste.

Tromsø kommune innskrenket eldres rettigheter da de fjernet fritt brukervalg. Det er et moment Nord og Johansen dveler for lite ved. Einar Johansen (86) var så fortvilet over å miste tilbudet han var så fornøyd med at han skrev brev til Jonas Gahr Støre.

Å avslutte fritt brukervalg er også til behandling i Bergen. I Bergen kunne vi lese om Asbjørn Håland på 93 år, som har et godt og trygt forhold til hjemmehjelpen sin, etter syv år. Om kommunen tar over og fjerner fritt brukervalg, mister han hjemmehjelpen sin, og han konstaterer: «Jeg skal ikke lenger bestemme hvem som skal komme og gjøre rent hos meg.»

Les også Hagerups forrige innlegg: Mette Nord gjør en stor utfordring enda større

Det at Nord og Johansen ikke har registrert noen klager er ikke det samme som at brukerne er like fornøyd, eller at kvaliteten er like god, eller bedre. Til å fastslå dette har man bruker- og pårørendeundersøkelser, som flere kommuner, også Tromsø, sammen med gode objektive kvalitetsundersøkelser med fordel kunne gjennomført og tilgjengeliggjort for offentligheten.

Det bør være åpenhet om hvordan tjenestene er og oppleves, også når det er kommunen selv som drifter.

Mette Nord peker på at Fagforbundet har fulgt forskning og erfaringer med private i velferden i mange år. Det er mulig, jeg har sett Fagforbundet vise til erfaringer fra USA – som ikke er særlig generaliserbare til vårt velferdssamfunn i Norge.

Er lønns- og arbeidsvilkår er dårligere hos private? Utvalget fant ikke grunnlag for å hevde dette

I innlegget bruker påstander som «skattepengene våre skal brukes til velferdstjenester, ikke til fortjeneste til eierne i private selskaper. Kvalitet i velferdstjenestene og gode arbeid- og lønnsvilkår for de ansatte må være viktigere enn profitt.» Da har hun fulgt dårlig med i timen i utviklingen av det norske kunnskapsgrunnlaget om private i velferden.

Høsten 2018 ble det nedsatt et ekspertutvalg, Velferdstjenesteutvalget, som skulle se på pengestrømmer og lønnsomhet hos private leverandører av velferdstjenester. Det er snart ett år siden de avga sin utredning av dette.

Velferdstjenesteutvalget har vist oss at dette er et blindspor i debatten. Pengene som bevilges til private kommer frem til brukerne. De private og ideelle aktørene tjener penger på å levere tjenester, ja, men nivået på fortjenesten er ikke urimelig. Den er i underkant av hva tilsvarende personlig tjenesteyting ellers er.

Er lønns- og arbeidsvilkår dårligere hos private? Utvalget fant ikke grunnlag for å hevde dette. Derimot forklarer de forskjellene i lønn med sammensetning av arbeidsstyrkens alder, ansiennitet og geografi. Er man bekymret for forskjeller i lønn, ligger det også et større handlingsrom når man inngår avtaler om samarbeid, enn det som tas i bruk mange steder i dag.

Vi bør heller snakke om hvordan vi rigger oss for å hjelpe flest mulig, best mulig – og hvilke vilkår vi skal sette for samarbeid enn å fortsette denne debatten i det sporet den står fast i nå. Da må vi ta innover oss ny kunnskap om hvordan stoda er i Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.