Civitas Steinar Juel fremholder i replikk i DN 22. september at han ikke møtte seg selv i døren da han i kronikk 15. september både argumentere for markedets fortreffelighet kontra samfunnsplanlegging, og i samme innlegg hevdet at markedet kan settes sving med å gjennomføre klimakutt.

Juels opprinnelige innlegg antydet riktignok at markedets prosesser var en langt bedre samfunnsplanlegger enn noen forsamling noen gang kan være, men i møte med klimakrisen sier det seg selv at vi vil trenge både planlegging og organisering som går utover oppfyllelsen av Juels «lønnsomhetsmotiv».

Juels nye ønske om «å spille på markedsincentivene for å nå de mål våre demokratiske organer vedtar» minner om Jens Stoltenbergs påstand om at markedet nok er en god tjener men altså en dårlig herre. Dette sympatiske ønsket om å bruke markedet i demokratiets tjeneste er imidlertid heller ikke uproblematisk. Stoltenbergs hjertebarn i klimasaken har for eksempel vært opprettelsen av et marked for CO2-kvoter.

Når teori møter virkelighet, ser vi tydelig at det ikke nødvendigvis er slik at demokratiet kan være herre over markedet. Så langt er kvotehandelssystemet en fiasko, ettersom fossilselskaper har presset politikerne til å sørge for at det finnes for mange kvoter.

Dette står som et tydelig eksempel på at luftige teorier om markedet, enten som samfunnsplanlegger i seg selv eller kun et verktøy i demokratiets tjeneste, ikke alltid stemmer med virkeligheten. Her må det tenkes nytt, både til høyre og til venstre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.