DNs dramatiske reportasje i Magasinet lørdag 1. februar har vist seg å innlede til en omkamp om Stortingets beslutning fra 2016 om å oppheve forbudet mot salg av nikotinholdig væske i e-sigaretter. I artikkelen på 14 sider refererer DN til kilder som klistrer fremveksten av e-sigaretter til den tvilsomme tobakksindustrien, som assosierer utbruddet av dødelig lungesykdom i USA til e-sigarettene og som hevder at damping er en epidemi og et globalt samfunnsproblem som norske helsemyndigheter møter med passivitet.

Elendigheten personifiseres med en norsk ungdom som hevder at hun ikke lengre kan løpe til bussen fordi e-sigarettene har gitt henne «fucka lunger».

DN setter søkelys på et potensielt problem, men bruker kun kilder som er ensidig negative til e-sigaretter.

DN kunne med enkelthet ha funnet autoritative kilder på helsesiden som ville nyansert bildet, og argumentert for at e-sigarettene også er en del av løsningen på tobakksproblemet. De ville vært uenig i bruken av epidemi-betegnelsen, forklart at lungeutbruddet i USA ikke hadde sammenheng med ordinær bruk av e-sigaretter, og i lys av forskningen om respirasjonseffekter stilt seg undrende til om de «fucka» lungene kunne attribueres til damping.

Selv vil jeg her kun gripe fatt i to forhold i DNs reportasje.

Som forsker har jeg fulgt utviklingen på nikotinmarkedet tett i 35 år. Jeg har skrevet om tobakksindustriens tvilsomme disposisjoner i vitenskapelige artikler og rapporter, i offentlige utredninger og i en rekke debattinnlegg. I fem rettsbehandlinger har jeg vært innkalt som sakkyndig vitne mot tobakksindustrien. Tobakksindustrien kan beskyldes for mye faenskap, men e-sigarettene er ikke et resultat av dens konspirative virksomhet.

Utviklingen av e-sigarettene har i all hovedsak vært et forbrukerstyrt fenomen, drevet frem at røykere som ønsket mindre farlig inntak av nikotin – hovedsakelig til rekreasjonsbruk men også som terapeutisk virkemiddel i røykeslutt.

Med e-sigaretter fikk nikotinmarkedet et nytt produkt, og både tobakks- og legemiddelindustri følte sine markedsandeler truet fra en gruppe nye tilbydere.

I de senere år har imidlertid tobakksindustrien utviklet egne e-sigaretter eller kjøpt seg inn i foretak som allerede hadde høy markedsandel (for eksempel Juul Labs). Da ringer alarmklokkene for de fleste av oss. Mange som opprinnelig var positivt innstilt til e-sigaretter har med ett blitt negative. En forståelig emosjonell reaksjon.

Vi må likevel spørre: Er det bedre at tobakksindustrien kun holder seg til produksjon av de livsfarlige sigarettene og overlater e-sig markedet til andre?

En kapitalsterk aktør vil ventelig forbedre den produktsikkerhet og -kvalitet som i dag er svært variert. Den ressurskrevende søknadsprosessen som kreves for markedsadgang i USA favoriserer tobakksindustrien. Andre aktører har ikke samme evne og kompetanse til å gå dette løpet og faller ut av markedet.

Politikernes dilemma er om de skal hindre eller tilrettelegge for den transformasjon tobakksindustrien selv hevder den skal gjøre med å erstatte produksjonen av sigaretter med e-sigaretter. Opphør av sigarettproduksjon vil først skje når profitten uteblir. Stadig færre røykere og høyere beskatning av sigarettene kan bidra til at det skjer.

For det andre – nei norske helsemyndigheter er ikke passive.

Det er nå – under forbudet – at helsemyndighetene har dårlig kontroll og forbrukerne svak produktsikkerhet. Rundt 90 prosent importerer sin e-væske fra utlandet – ofte via internett fra usikre forsyningskilder for eksempel i Kina. Produktene som i løpet av 2020 vil bli tillatt solgt, vil i forkant ha passert en omfattende sikkerhetsklarering. Seks måneder før produktet legges ut for salg må selger, importør eller distributør innrapportere detaljer om innhold og få godkjennelse fra Legemiddelverket. Øvre grense for nikotininnhold vil være 20 mg. Reklame vil være forbudt.

Dette står i motsetning til hva tilfellet er i USA, der reklamen florerer og det mest brukte produkt blant ungdom har mer enn dobbelt så høyt nikotininnhold.

Folkehelseinstituttet overvåker bruksutviklingen, og en eventuell oppadgående trend blant unge ikke-røykere vil bli avdekket og rapportert til politikerne.

Selv mener jeg at e-sigaretter kun bør selges fra spesialbutikker med kyndig veiledning. I England har denne arenaen blitt en arena for røykeslutt for røykere som ellers ikke oppsøker hjelp fra helsepersonell – altså de aller fleste røykere.

Internt på Folkehelseinstituttet finnes det imidlertid ulike meninger for hvordan e-sigaretter best skal reguleres.

Jeg uttaler meg ikke på vegne av Folkehelseinstituttet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.