Investeringene i vei og jernbane har økt kraftig i Norge de siste 10–15 årene. Samtidig har det vært et stadig klarere uttalt mål å få «mer igjen for pengene».
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å tallfeste dette målet på. I slike analyser beregner en nytten for trafikantene av et bedre transporttilbud og andre positive virkninger, og sammenligner denne med kostnadene.
Resultatene tyder på at investeringene kaster lite av seg. Prosjektene som er inkludert i siste Nasjonal transportplan (NTP) gir ifølge beregningene et samfunnsøkonomisk tap på over 50 milliarder kroner. Dette står i kontrast til de to første NTPene fra 2000 og 2004, som begge hadde positiv beregnet lønnsomhet. Siden har det gått nedover. Skyldes dette at analysene er blitt mer konservative? Snarere tvert imot.
I en ny forskningsrapport for Concept-programmet ved NTNU har vi kartlagt endringer de siste 20 årene i de mest sentrale forutsetningene for samfunnsøkonomiske analyser av vei- og jernbaneprosjekter. Det er første gang det er gjort en systematisk kartlegging av dette. I løpet av perioden har det skjedd flere store endringer:
- Lavere kalkulasjonsrente: Kalkulasjonsrenten er den renten en bruker for å regne ut dagens verdi av fremtidige nyttevirkninger (diskontering). Jo lavere rente, jo større blir fremtidige gevinster. I de to første NTPene var renten på syv-åtte prosent, deretter ble den satt kraftig ned. I dag er renten på fire prosent, og trappes ned til tre prosent når prosjektet har vart i 40 år.
- Realprisjustering: Realprisjustering betyr at enhetsverdiene som brukes i regnestykkene, for eksempel verdien av spart reisetid, øker fremover i tid. Begrunnelsen er at når vi blir rikere, har vi også høyere nytte av forbedringer i transporttilbudet. Før NTP 2014–2023 gjorde en ingen slik justering, siden har dette vært standard.
- Analyseperiode og restverdi: Tidligere opererte en med en analyseperiode på 25 år. Det vil si at en bare regnet på nyttevirkninger de første 25 årene av prosjektets levetid. Dersom prosjektet hadde lengre levetid enn dette, ble det kun lagt til en liten restverdi. Fra og med NTP 2014–2023 har en økt analyseperioden til 40 år. Dersom levetiden er lengre enn dette, beregner en nå en restverdi for den gjenværende levetiden basert på nytten i prosjektets 40. leveår.
- Lengre levetid: 40 års levetid var lenge standard for veiprosjekter, mens en del jernbaneprosjekter hadde lengre levetid. I siste NTP har en innført 75 års levetid også for de fleste veiprosjekter. Men den nye praksisen for beregning av restverdi betyr det at prosjektene har betydelig nytte også etter 40 år.
Vi har sett på hvordan disse endringene slår ut for to konkrete veiprosjekter. Beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir henholdsvis 1,3 og 0,6 milliarder kroner lavere når vi bruker forutsetningene fra de to første NTPene, sammenlignet med dagens NTP. For det ene prosjektet endrer også lønnsomheten seg fra å være positiv med dagens forutsetninger, til klart negativ med tidligere forutsetninger.
I tillegg bruker en i dag høyere enhetsverdier for spart reisetid (tidsverdier), noe som også bidrar til økt nytte. Enhetsverdiene for ulykker og klimagassutslipp, som også er høyere nå enn tidligere, har mindre betydning for lønnsomheten.
Kombinasjonen av lav og avtrappende kalkulasjonsrente, lang levetid og videreført nytte etter 40 år innebærer at en legger stor vekt på usikre gevinster langt frem i tid. Dette kan være uheldig. Blant annet fordi teknologisk utvikling innebærer at dagens løsninger kan bli utdaterte. Vi anbefaler derfor at en modererer praksisen når det gjelder restverdi etter 40 år, og vurderer å bruke ulike kalkulasjonsrenter som tar hensyn til at prosjekter har ulik risiko. I tillegg trengs det mer kunnskap om historiske levetider.
Kartleggingen vår har også avdekket en mangel på klare rutiner når det gjelder endringer i forutsetningene, og hvordan disse blir dokumentert. Her er det mulig å lære av Sverige, som har et permanent utvalg (ASEK), som med jevne mellomrom publiserer nye retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser i samferdselssektoren.
Resultatene tyder på at investeringene kaster lite av seg.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.