Det hevdes jevnlig at det ligger store potensielle gevinster i bruk av blokkjedeteknologi. Ved nærmere undersøkelse er disse gevinstene knyttet til riktig bruk av annen, allerede etablert teknologi.

Et ferskt eksempel på skjev fremstilling av blokkjedenes potensial finner vi i DN 31. desember. Der hevder Jon Ramvi at blokkjeder kan gjøre velferdsstaten mer effektiv ved at det blir mulig å digitalisere regelverk og automatisere registerendringer, noe som ellers ville krevd mer byråkrati.

Eksempelet som brukes, er at lavinntektsfamilier kan gis lavere merverdiavgift, og at automatisk innhenting av lønnsopplysninger fra Skatteetaten gjør det mulig å implementere endringen uten å ansette en eneste ny byråkrat.

Problemet med denne argumentasjonen er at digitalisert regelverk og automatiserte registerendringer, inklusive automatisert informasjonsdeling, allerede er i aktiv bruk og skaper store gevinster, helt uten bruk av blokkjeder. Endringer i registrene loggføres alltid, og er offentlig tilgjengelige, med mindre de skal skjermes av juridiske hensyn.

Les også: Innlegg: Sant og usant på blokkjeda

Viktige eksempler finnes hos Statens vegvesen, Statens kartverk, Skatteetaten og Nav. For disse etatene er ikke oppdatering av registrene i seg selv kostnadskrevende, det er regelverksforvaltning, utredningsarbeid og oppfølging av systemer og brukere. Ingen av disse oppgavene kan erstattes av en blokkjede, og Ramvis eksempel med redusert merverdiavgift for lavinntektsfamilier kunne også vært løst på annet vis.

Dagens blokkjedeteknologi er ressurskrevende, gir høy risiko for misbruk og har svært uklar fremtidig verdi.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.