I forrige uke slo Metoo-bølgen innover forlagsbransjen i Norge. Undersøkelsene som er gjort blant journalister kan gi svar på hvorfor bølgen først rammer bokbransjen nå. De gir også noen indikatorer på hva bransjen kan vente å finne i undersøkelsen som planlegges blant forfattere og forlagsfolk.
Frilansjournalister og forfattere har mye felles. Begge er i en forhandlingssituasjon når de skal selge og publisere stoffet sitt. I de fleste tilfeller er forhandlingene preget av et asynkront maktforhold, der redaktøren avgjør om det blir en avtale. Metoo-begrepet brukes på situasjoner der den sterke part misbruker denne makten til å oppnå seksuelle gjenytelser i forhandlingene eller samarbeidet. Ifølge journalistundersøkelsen var en leder involvert i en av fire seksuell trakassering-saker.
Mediebransjen gjennomførte to omfattende undersøkelser av seksuell trakassering i 2017 og 2019. Mellom fem og seks tusen fast ansatte, midlertidige og frilansere svarte på hver av undersøkelsene, mange på begge.
Svarene fra de cirka 400 frilansjournalistene som deltok i undersøkelsene viser at denne gruppen er spesielt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering. Mens cirka 20 prosent av fast ansatte journalister hadde opplevd dette i løpet av de siste seks månedene, svarte nærmere 40 prosent av frilanserne yngre enn 36 år det samme.
Resultatet er overraskende høyt, ikke minst med tanke på at det sjeldent varsles om slike saker – og at seksuell trakassering er ulovlig og i en del tilfeller straffbart.
Omfanget er kartlagt med Bergensskalaen, et spørreskjema som er utviklet av forskere i Bergen for å undersøke seksuell trakassering i arbeidslivet. Gjennom elleve spørsmål kartlegger den om, og i så fall hvor ofte, du har opplevd alt fra uønskede seksuelt ladede kommentarer og stirring, til tafsing, krav om seksuelle tjenester og voldtekt de siste seks månedene. I tillegg er det et direkte spørsmål om du er blitt utsatt for seksuell trakassering.
Svært få journalister hadde opplevd grovere typer av krenkelser eller overgrep. Opplevelsen av å ha blitt seksuelt trakassert var i større grad et resultat av omfanget av uønsket oppmerksomhet enn alvorlige enkelthendelser. For eksempel gjennom at noe som til å begynne med ble opplevd som hyggelige kommentarer og blikk, endret seg til en ubehagelig følelse av å bli målt og verdsatt for kropp og utseende fremfor jobben man gjorde som journalist. Opplevelsen av å bli vurdert som et objekt kan gå på selvfølelsen løs for unge medarbeidere som har tilbakelagt et langt og krevende løp med et mål om å sette spor etter seg i journalistikken.
Innlegg: Vi må snakke om makt
Hvorfor bare cirka 15 prosent av de rammede svarte at de hadde varslet om saken, er et sentralt tema i undersøkelsene. Drøyt fire av ti forklarer manglende varsling med at dette ikke var noe å lage en sak av. Det gjenspeiler at spørsmålene fanger opp alt fra uklok og upassende adferd til grove og straffbare handlinger.
Blant dem som svarte noe annet, var frykten for konsekvensene den vanligste begrunnelsen blant frilanserne, mens en kombinasjon av frykt for konsekvensene, et ønske om å legge saken bak seg – og belastningen ved å ta et oppgjør gikk igjen blant fast ansatte.
Runden som nå kommer i forlagsbransjen ble utløst av Agnes Ravatns kronikk i Aftenposten. Der beskriver hun en ukultur rotfestet i gamle holdninger om at «såpass må man tåle» som forfatter. Slike holdninger har hatt gode kår også i redaksjonene.
Det at Metoo først nå blir tema i bokbransjen, kan skyldes en kombinasjon av frykten for konsekvensene og den sosiale belastningen det ligger i å ta et oppgjør med ukulturen. Det kan være sentrale forklaringsfaktorer for at ellers svært tydelige journalister og forfattere har vegret seg for å ta et oppgjør med uvesenet.
Metoo-utviklingen i vårt dejlige naboland er blitt en minutt-for minutt-forestilling med høy dramafaktor
Men prisen for ukulturen er høy både for de rammede og for forlags- og mediehusene. Mellom 20 og 25 prosent av frilanserne svarte at de hadde fått mer eller mindre sterke helsemessige reaksjoner som angst, depresjon og/eller utbrenthet som følge av opplevelsene. En like stor andel hadde søkt seg vekk fra gjerningspersonen. En del hadde rett og slett byttet oppdragsgiver.
Målet med 2019-undersøkelsen var å se om det forebyggende arbeidet som ble iverksatt etter 2017 hadde gitt resultater. Svarene viser tegn på det. Andelen journalister som hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering, gikk ned fra 24 til 20 prosent. Andelen som hadde varslet økte fra 14 til 18 prosent. Ingen dramatisk forbedring altså, men tendensen gir håp om at det over tid hjelper med holdningsskapende arbeid – noe det sannsynligvis også vil gjøre i forlagsbransjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.