USA og Europa hevder de er både forberedt og omforent i måten de skal svare på et eventuelt russisk militært fremstøt i Ukraina. Fire tiltak er særlig aktuelle:

  • Store russiske banker som Sberbank, VTB og et viktig investeringsfond (Russian Direct Investment Fund) vil settes på USAs Specially Designated Nationals and Blocked persons list (SDN). Bankenes bånd til internasjonal finans kuttes. Dette kan lamme bankene.
  • Representanter for Russlands politiske og økonomiske elite vil få sanksjoner rettet mot seg, for eksempel at de nektes tilgang til sine investeringer og bankinnskudd i vestlige banker.
  • Eksport av teknologi til russisk olje og gassektor forbys og gassledningen Nord Stream 2 fra Russland til Europa tas ikke i bruk
  • Russiske finansinstitusjoner får kuttet sin tilgang til det internasjonale betalingssystemet Swift.

De to første tiltakene er svært sannsynlige, mens de to siste er mer usikre.

Swift var foretrukket av USA, men er nå lite trolig, grunnet europeisk motstand. De to første kan gjennomføres med begrenset negativ effekt for Europa og Nord-Amerika, mens de to sistnevnte kan komme til å skade både vestlige og russiske interesser, om enn ikke i lik grad.

Stina Torjesen
Stina Torjesen

Økonomiske sanksjoner har lenge vært en sentral del av USA og Europas respons på autoritære regimers fremferd. Omfanget som skisseres av president Biden i møte med Russlands mulige ukrainaplaner er likevel betydelig større og passer til betegnelsen «weaponized interdependence». Statsviterne Henry Farrell og Abraham Newman har påpekt at noen stater er særlig sentralt plassert i den globale teknologisk infrastrukturen og i globale finansielle og økonomiske nettverk. Disse statene kan utnytte dette til sin fordel og bruke posisjonen sin til å straffe andre land.

Det gjelder særlig dersom disse statene også har kontroll over hvordan private aktører bør opptre (Weaponized interdependence: How global economic networks shape state coercion, 2019). Den britiske forskeren Mark Galeotti hevder likeledes i den nye boken «The weaponization of everything» at vi er på vei inn i en epoke hvor alle deler av samfunnslivet vil kunne brukes i konflikt, og at krigens natur er i endring.

USA, med støtte fra de europeiske landene, vil bruke sin unike posisjon i globale finansmarkeder til å begrense Russlands tilgang til disse markedene. Det vil potensielt kunne tvinge den russiske økonomien i kne, og muligens, true president Putins grep om makten. Samtidig er Russland forberedt på denne straffen og har bygget opp økonomiske buffere, særlig mot det første av de fire tiltakene.

Straffen vil ramme Russland, men kanskje ikke nok til at russisk adferd endres.

De siste tiltakene, gasseksporten og betalingssystemet, vil være langt mer kraftfulle, men vestlige ledere må finne en balanse: Russland må rammes samtidig som «spillover» i form av ustabile finansmarkeder og vedvarende og svært høye olje- og gasspriser ikke rammer befolkningen i vestlige land for hardt.

Det er godt mulig at president Putin kalkulerer med at særlig europeiske innbyggere ikke vil ha god tåleevne mot tiltak som rammer dem i deres hverdag. Dersom det er tilfellet, blottlegger president Putin at Europa og USA ikke ønsker «å blø», hverken økonomisk eller militært for å opprettholde Ukrainas suverenitet.

Russland står dermed fritt, i president Putins øyne, til å utøve kontroll over Ukraina og påse at landet følger en politikk i tråd med Putin-regimets ønsker.

Ukrainakonflikten har mange lag i seg og vestlig politikk mot de tidligere sovjetstatene har ikke vært feilfri. Likevel vil et fullskala angrep av den russiske hæren mot Ukraina, dersom det skjer, og likeså en utvidet russisk kontroll over deler av Ukrainas territorium, være et åpenbart brudd på FN-pakten og folkeretten. Disse utgjør viktige byggesteiner i en åpen og regelstyrt verdensorden.

I de siste tre tiårene har USA og Europa kunnet opprettholde denne på en måte som har kostet landene og innbyggerne ganske lite. Nå er prinsippet om regelstyrt internasjonal politikk under sterkere press.

Vi er på vei inn i en tid der vi må kjempe hardere for at disse reglene fortsatt skal gjelde. Den planlagte amerikanske og europeiske pakken med økonomisk straff er en del av denne kampen.

Det er i norske bedrifter og innbyggeres interesse å støtte opp om den.

Straffen vil ramme Russland, men kanskje ikke nok til at russisk adferd endres

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.