Under overskriften «Det flokar seg til for Nikolai Astrup» imøtegikk professorene Gaute Torsvik og Magne Mogstad i DN 10. september innlegget til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrups 6. september. Astrups innlegg fulgte i kjølvannet av at Torsvik og Mogstad hevdet at Astrup tåkela «hvem som eier overskuddet i en bedrift».

Utgangspunktet for debatten mellom professorene og Astrup, er en rapport publisert av SSB i fjor. Rapporten presenterer analyser som bygger på et utvidet markedsinntektsbegrep, som i tillegg til arbeidsinntekt og kapitalinntekt mottatt av personer også omfatter overskudd i aksjeselskaper.

I Norge har vi relativt lav lønnsulikhet. Når tilbakeholdte overskudd tas med i regnestykket, blir det mulig å argumentere for høyere inntektsulikhet. Problemet med SSBs analyse, er at den bygger på forutsetninger som strider mot skatterettslige prinsipper og regler om subjektivitet, innvinning og tidfesting.

Einar Bratteng
Einar Bratteng

SSBs analyse problematiserer den såkalte fritaksmetoden. Metoden innebærer at selskaper skattlegges for verdiskaping, men ikke for aksjeinntekter. Det innebærer at et allerede beskattet resultat av verdiskaping, kan overføres fra ett selskap til et annet. Kapital kan slik flyte fritt til prosjekter som fremmer sysselsetting, teknologiutvikling og verdiskaping.

Problemet med SSBs analyse, er at den bygger på forutsetninger som strider mot skatterettslige prinsipper

Fritaksmetoden ble innført sammen med aksjonærmodellen, som sikrer at kapitalinntekter mottatt hos personer skattlegges likt med høye lønnsinntekter. Fritaksmetoden og aksjonærmodellen i sammenheng legger til rette for verdiskaping i selskapene, og lik skattlegging av inntekter myntet på privat konsum.

I sitt siste innlegg, forsøker professorene på pedagogisk vis å drille SSBs utvidede markedsinntektsbegrep på plass hos Astrup: Person A og person B eier begge en aksje som stiger i verdi. Mens A etter ett år tar gevinst, beholder B aksjen. Professorene slår fast at «Både A og B har ei personlig inntekt (frå denne aksjen) på ti kroner før skatt». Dersom A og B er personlige skattytere, er det neppe noen som er uenige med professorene, ei heller Astrup. Når person B etter sammenhengen er en juridisk person, blir eksempelet imidlertid misvisende.

Professorene viser videre til et innlegg i DN 18. august, der Mogstad mfl. «har vist korleis det er mogleg å konsumera overskott som vert verande i selskapet uten å betale utbytteskatt.» Dette fremstilles som en lett tilgjengelig fremgangsmåte, som gjør at den samlede virkningen av fritaksmetoden og aksjonærmodellen ikke realiseres. Det Mogstad og co. retter søkelyset mot, handler imidlertid om urettmessig «tapping» av selskapsmidler. Slik adferd forekommer, i strid med aksjeloven, skatteloven og, i enkelte tilfeller, straffeloven. Derfor er det et prioritert område for skattemyndighetene, men ikke et vektig argument mot fritaksmetoden.

Det Mogstad og co. retter søkelyset mot, handler imidlertid om urettmessig «tapping» av selskapsmidler.
Anders Storeng
Anders Storeng

Argumentasjonen Torsvik og Mogstad målbærer, illustrerer anerkjente analysemiljøers evne til å sette retning for offentlig debatt. SSBs analyse har også inspirert Ap, Hadia Tajik, som i DN 24. august betegner fritaksmetoden «en ulikhetsmaskin».

Annette Alstadsæters tolkning i et innlegg 2. september er at kapitalen ligger i «holdingselskap som sparebøsser for å utsette og omgå utbytteskatten». En annen vinkling er at kapital, i tråd med fritaksmetodens formål, er reinvestert i verdiskapende prosjekter. For eksempel i batterifabrikker og annen teknologi, som ledd i å omstille norsk økonomi i retning av redusert råvareavhengighet.

I sitt siste innlegg anfører Torsvik og Mogstad at årsaken til at «det flokar seg til for Astrup, er at han ikkje skil mellom personlig inntekt og korleis inntekten vert brukt.» Problemet er snarere at SSBs analyser i kombinasjon med professorenes mangelfulle kunnskaper om grunnleggende skatteregler, leder til en uopplyst debatt om en sentral forutsetning for verdiskaping og finansiering av velferdsstaten – kapitaltilgang for næringslivet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.