Like spilleregler er en nødvendig forutsetning for et velfungerende, sunt og bærekraftig næringsliv. Dessverre ser vi at bedrifter i dag har muligheten til å opparbeide seg urettferdige konkurransefortrinn ved å ikke ta hensyn til menneskerettigheter og miljø i andre deler av verden.

Mange norske bedrifter har i dag produksjon i lav- og mellominntektsland som mangler tilstrekkelige reguleringer for å beskytte sine innbyggeres grunnleggende rettigheter. Som en rekke stygge avsløringer de siste årene har vist oss, er det en stor risiko for at bedrifter med virksomhet i Norge uvitende (og i noen tilfeller vitende) bidrar til tvangsarbeid, barnearbeid eller andre menneskerettighetsbrudd, gjennom sine stadig mer komplekse og uoversiktlige leverandørkjeder.

Det store problemet er at Norge mangler effektiv lovgivning som forplikter selskaper til å ta denne risikoen på alvor. Internasjonale standarder, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), etterleves i svært liten grad nettopp fordi de ikke er forpliktende. En oppsiktsvekkende rapport fra 2019, som undersøkte 200 internasjonale selskapers menneskerettighetsarbeid, konkluderte med at FN-prinsippene «helt tydelig ikke blir implementert» og at «myndigheter og investorer burde la seg skremme av funnene».

Embla Regine Mathisen
Embla Regine Mathisen (Foto: Changemaker)

Samtidig opplever vi at mange i norsk næringsliv er opptatt av etikk. Dette ser vi blant annet tydelig i at svært mange bedrifter jobber for å gjøre sin produksjon mer etisk gjennom initiativ som Etisk Handel Norge. Men å gjennomføre grundige menneskerettslige aktsomhetsvurderinger krever mye tid og ressurser. Ettersom det i dag er frivillig å gjøre denne jobben, får uansvarlige bedrifter et konkurransefortrinn. Dagens skjeve system rammer derfor ikke bare utsatte arbeidere over hele verden, men også de bedriftene som faktisk overholder menneskerettighetene og produserer etisk. Ansvarlige bedrifter straffes for å prioritere etikk.

Nå er det på høy tid at myndighetene tar grep for å forhindre et skadelig kappløp mot bunnen, der ansvarlige norske selskaper ser seg nødt til å vike fra sine etiske prinsipper i frykt for å tape terreng til konkurrentene.

Passive politikere er akkurat nå den største hindringen på veien mot å skape varig endring i næringslivet. Allerede i november 2019 mottok nemlig regjeringen et forslag til en lov som vil pålegge alle store bedrifter som opererer i Norge, både norske og utenlandske, å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende prinsipp. regjeringen har altså fått løsningen servert på et sølvfat, men hverken forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) eller Næringsdepartementet har så langt vist tegn til å følge opp.

2020 har for alvor vist oss behovet for å beskytte utsatte arbeideres grunnleggende rettigheter, og etiske norske bedrifter ber nå innstendig om hjelp og støtte for å kunne bidra til positiv utvikling i en urolig verden. Nå er ikke tiden for å feie denne problematikken under teppet. En norsk menneskerettighetslov for næringslivet vil ikke bare bidra til å forbedre livene til millioner av arbeidere over hele verden, men også skape likere konkurransevilkår og motvirke useriøse aktører i det norske næringslivet. Vi krever at regjeringen tar opp hansken og får fortgang i prosessen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.