Forbrukerrådets Jorge B. Jensen påstår i DN mandag at vi skal ha uttalt «at et høyt rentenivå demper behovet for bankregulering». Han gjengir oss uriktig. Poenget er at et økende rentenivå demper behovet for en utlånsforskrift, som er en makroregulering med krav til låntagerne, ikke bankregulering som sådan.

Innføringen av forskriftsregulering av boliglånspraksis ble begrunnet med en bekymring for stigende gjeldsbelastning i husholdningene og virkningene av lave renter. Reguleringen var situasjonsbetinget og ment midlertidig. Den er et forsøk på å oppnå et mindre samlet låneopptak enn det som følger av faktisk etterspørsel til gjeldende rentenivå, ved at kredittverdige husholdninger nektes lån – altså en kredittrasjonering.

Det handler således ikke om «subprime», husholdninger som ikke burde fått lån.

Når rentene øker, og i tillegg levekostnadene stiger kraftig, er det grunn til å tro at det totale opptaket av nye lån vil falle. Siden i fjor høst har husholdningenes samlede gjeldsbelastning avtatt.

Utlånsreguleringen som et kredittrasjoneringstiltak har allerede slått sprekker gjennom ulike markedstilpasninger, og det er et paradoks når det til og med fremmes partipolitiske forslag som vil forsterke uthulingsmekanismene.

Banknæringen er for øvrig ikke alene om å påpeke reguleringens ulike uheldige virkninger, blant annet at den kan bidra til en unødig skjevfordeling av tilgangen til bolig- og kredittmarkedet i favør av yngre med bakgrunn fra mer bemidlede familier. At Jensen mener en slik påpekning er uredelig, får så være.

Dessuten fremstår det som høyst uklart hvorfor det å stenge kredittverdige husholdninger ute av boligmarkedet er god forbrukerbeskyttelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.